Stor revisjon av Kvittingen kraftverk: Teknisk-økonomisk analyse av rehabilitering og modifikasjon

Kvittingen kraftverk har vært i drift siden 1984 og det er behov for en større revisjon. BKK Produksjon, eier av kraftverket, ønsker å bringe kraftverket til en slik tilstand at videre drift kan sikres, med normalt vedlikehold, i minst 20 år etter revisjonens ferdigstillelse. Ved store revisjoner kartlegges også muligheten for effektøkning. Alle større prosjekter i BKK Produksjon bygges opp etter prosjektfasemodellen beskrevet i selskapets kvalitetsstyringssystem (KVALIK). Denne rapporten er en del av første fase i prosjektfasemodellen og vil være en del av mulighetsstudien for prosjektet. I rapporten er det utført en tilstandsvurdering av de ulike komponentene i kraftverket. BKK Produksjon bruker FDV-systemet ISY JobTech til forvaltning, drift og vedlikehold av sine produksjonsanlegg og tilstandsvurderingen er i hovedsak basert på informasjon registrert i dette systemet. Rapporten inneholder i tillegg en tilstandsrapport utarbeidet i forbindelse med inspeksjon av generator høsten 2011. Tilstanden for komponentene i kraftverket er generelt god og tiltak utover omfang for valgt reinvestering- og vedlikeholdsprogram utføres ikke.Sweco Norge har utført en studie av oppgraderingspotensialet for turbinen i Kvittingen. I studien ble det sett på to alternativer, der 10 % og 15 % effektøkning i forhold til dagens effekt ble vurdert. Dette tilsvarer ny turbineffekt på henholdsvis 46 MW og 48 MW. I vurderingene inngikk mekaniske beregninger av akselkoblinger, servokapasitet, stabilitets-beregninger, vannveistransienter i forbindelse med lastavslag, kavitasjonsmarginer og beregning av turbin- og anleggsvirkningsgrad. I modelleringen ble simuleringsverktøyet Alab benyttet. Studien viser at turbinen er romslig dimensjonert, og har betydelig potensiale for oppgradering til høyere effekt. Mye av potensialet vil kunne utløses ved å skifte løpehjul, stasjonære spalteringer og øvre del av sugerørskonus.Det ikke utført en ekstern studie for oppgraderingspotensialet for generatoren, men beregner av generatoren, Johan Amundsen er i den forbindelse kontaktet. Generatoren er mekanisk dimensjonert for 56 MW, men FIKS stiller krav om reaktiv reserve tilsvarende kapasitiv effektfaktor på 0,86 (overmagnetisert). Dette tilsvarer en aktiv effekt på 48 MW. Dette blir dermed begrensingen i generatoren. Selv om det ikke er behov for oppgradering av generatoren i dette tilfelle, er det i hoved-oppgaven utført en vurdering av hele energikjeden i kraftverket med tanke på flaskehalser. Resultatet viser at komponentene i kraftverket generelt har gode marginer med tanke på økt effekt. Under revisjonen skal kontrollanlegget i kraftverket fornyes. Dette innebærer blant annet nytt generatorvern og linjevern. I den forbindelse er det i hovedoppgaven utarbeidet en foreløpig releplan for generator, hovedtransformator og 132 kV linje. Valg av vernfunksjoner og forslag til innstillinger er utarbeidet i henhold til prinsippunderlag utarbeidet av BKK Produksjon og BKK Nett for vernebestykning i kraftverk og transformatorstasjoner.I hovedoppgaven er det utført to analyser i forbindelse med stor revisjon av Kvittingen kraftverk. Den første analysen tar i bruk en sviktmodell, utarbeidet av SINTEF Energi, for å vurdere lønnsomheten av omfang for- og intervall mellom hovedrevisjoner. I analysen ble tre alternativer vurdert. Referansealternativet representerer normalt omfang og intervall, mens de andre alternativene tar utgangspunkt i lengere intervall og mindre omfang. Kostnader i forbindelse med svikt, reinvesteringer, modifikasjoner, rehabiliteringer og utilgjengelighet blir sammen med inntekter for økt virkningsgrad i turbin, økt falltap, optimalisering av drift, redusert flomtap og grønne sertifikater, sammenlignet i verktøyet Vedlikeholdskalkyle. Årlig kostnad for svikt ble beregnet ut i fra etablerte levetidskurver for ni utvalgte skadetyper i turbin, generator og hovedtransformator. Disse ble etablert med utgangspunkt i design, tilstand og alder. Analysen viser at normalt omfang og intervall i referansealternativet gir høyest netto nåverdi og er mest lønnsomt. Modellen tar ikke hensyn til skatter og inflasjon. I den andre analysen ble det utført en investeringsanalyse for økt effekt. Alternativer for økt effekt, beskrevet i studie fra Sweco, ble vurdert opp mot alternativ for utbedring av eksisterende løpehjul. Beregninger i analysen ble utført av investeringsanalytiker i BKK Produksjon, Erik Ferning, men oppsett og inputverdier ble utarbeidet i denne hovedoppgaven. Analysen viser at økt effekt vil være lønnsomt. Dette med økt nåverdi på 12 MNOK og 16 MNOK for henholdsvis ny effekt på 46 MW og 48 MW. I rapporten ble det sett på sensitivitet i forhold til kraftpris, levetid, drift- og vedlikeholdskostnader, investeringskostnader, analyse-periode og virkningsgrad. Sensitiviteten viser at investeringen er robust, der kraftpris har størst innvirkning på lønnsomheten. I denne analysen er både skatter og inflasjon inkludert