D-regioner i betongbruer - dimensjonering av områder med konsentrerte laster

I armerte betongkonstruksjoner kan det oppstå områder med ikke-lineære variasjon av tøyninger og brå spenningsvariasjoner. Disse områdene dimensjoneres ofte ved hjelp av stavmodeller, med trykkstaver i betong og strekkstaver i form av armering, som skal håndtere den indre kraftfordelingen. Denne masteroppgaven tar for seg dimensjoneringsprosessen for slike regioner og ser på hvilke krav som ligger til grunn i gjeldene Eurokoder. Det tas utgangspunkt i en reel bru hvor prosessen følges fra globalanalyse til etablering av fagverksmodell. Oppgaven er utført etter ønske fra Statens vegvesen om å forsøke og bidra til en felles praksis ved prosjektering av bruer. Oppgaven er innom temaer som prosjektering av fritt-frambygg-bru, etteroppspent spennarmering i betongbruer og trafikklast. Det er også utført enkle elementanalyser som ligger til grunn for etablering av stavmodeller. Analyser er gjort av en konstruksjonsdetalj i brua, med spesielt hensyn på en enkelt konstruksjonsdel. Oppgaven konkluderer med at fremgangsmåten ved dimensjonering av D-regioner kan være lang og innviklet. Det finnes regelverk og veiledning for prosjektering, men praksisen i fagmiljøet varierer. Det konkluderes også med at teorien og regelverket som ligger til grunn for prosjektering av D-regioner er godt forankret, men at det fortsatt trengs forskning for å optimalisere og standardisere prosessen