Vurdering av sikringstiltak mot snøskred i regi av Statens vegvesen, Region Nord

Norge er et land der snøskred er et vanlig naturfenomen, og ulykker som følge av snskred har alltid vært et problem for det norske vegnettet. Statens vegvesen har gjennom de siste årene dimensjonert og utformet en rekke sikringstiltak mot sønskred. I ettertid har undersøkelser vist at sikringstiltakene ofte ikke tilfredsstiller krav til sikringseffekt, og vil kunne redusere sikringsnivået på den skredutsattestrekningen. Det ble i samarbeid med Statens vegvesen (Vegdirektoratet og Region Nord) valgt ut 8 skredsikringsprosjekter fordelt i Nordland, Troms og Finnmark, som skulle vurderes med tanke på ulike faktorer som har gitt og som kan gi sikringstiltaket redusert sikringseffekt. I denne vurderingen ble det lagt vekt på faktorer som kvalitet på rassikringsplanene for de skredutsattestrekningene, om tiltakene var dimensjonert etter anbefalinger i dimensjoneringskriterier, og om det var avvik mellom opprinnelig plan for tiltaket og utført arbeid. I tillegg ble tiltakets effekt sett fra trakant og vedlikehold også vurdert. Ut i fra befaringer og innsamlet material av de ulike prosjektene ble sikringstiltak som overbygg, stålrørtunnel, snøskjermer, fangvoll, ledevoll, sjøfylling og bred grøft, vurdert. Kvalitet på rassikringsplan: Resultatene viser at rassikringsplanene ofte har for dårlig kvalitet med tanke på at den skal brukes i planleggingsfasen av et skredsikringsprosjekt. Det viser seg at forslaget til sikringsmetode som rassikringsplanen har foreslått, flere ganger ikke har blitt fulgt. I tilfeller der rassikringsplanen har blitt fulgt, har man ofte i ettertid måttet utbedre eller endre eksisterende sikringsmetode for å oppnå et mer akseptabelt sikringsnivå. En av årsakene til mindre god kvalitet på rassikringsplanen er at under arbeidet med denne har det sannsynligvis blitt lagt for lite vekt på for undersøkelser av skredområdet. For å oppnå bedre kvalitet på rassikringsplanen er det blant annet foreslått at det br legges mer vekt på informasjon om løsneområdet,skredutbredelse, ulike skredtyper, skredfrekvens i hvert skredløp, og hvilket sikringsnivå man ønsker å oppnå med tiltaket. Eventuelle avvik i forhold til dimensjoneringskriterier og retningslinjer: Resultatene viser at de fleste skredsikringsprosjektene ofte har tiltak som ikke er dimensjonert etter anbefalingene som stilles i dimensjoneringskriteriene. Når det gjelder beregning av skredlaster på overbygg viser det seg at Statens vegvesen sannsynligvis har underestimert avbyningskreftene i forhold til sveitsiske retningslinjer. Videre er dreneringssystem tilknyttet overbyggene ofte ikke erosjonssikret etter anbefalinger som stilles i dimensjoneringskriteriene. Det viser seg også at ledevoller har i flere tilfeller for stor vinkel i forhold til skredretning, og er bygget av løsmasser som har for høyt innhold av nsto. Resultatene viser også at ledevoll som er bygget i brattterreng med slak vollskråning på skredsiden vil yte beskjeden motstand mot skredbevegelsen. Det fremgår av resultatene at flere av fangvollene som ble undersøkt i denne oppgaven etter dimensjoneringskriteriene er for lave til å tilfredsstille krav til sikringsnivå. Det er blant annet foreslått at vollskråningen som heller mot skredsiden br bygges brattest som økonomisk mulig med tørrmur eller geotekstiler. Denne utformingen vil ta ut mer energi fra skredene. Avvik mellom utført arbeid og gjeldene plan for tiltaket: Det er flere av sikringstiltakene som har avvik mellom ferdig utført arbeid og opprinnelig plan. Resultatene viser at disse avvikene har oppstått i planleggingsfasen eller i byggeprosessen av skredsikringsprosjektet. Hovedårsakene til disse avvikene skyldes i ere tilfeller for dårlig forunderskelse av vannproblematikk og grunnforhold i området, og at det generelt er mindre god kvalitet på byggeplaner. Når det gjelder forundersøkelser av vannproblematikk og grunnforhold viser det seg at dette er ekstra viktig i forbindelse med bygging av overbygg i områder der man har morene - og skredavsetninger. For å øke kvaliteten på byggeplan, sørlig for voller er det foreslått at vollhyde, skråningsvinkler og dimensjoner til lagringsområdetbr komme klart frem på byggeplanen. Tiltakets eekt sett fra trakant og vedlikehold: Det viser seg at det er en rekke tiltak som har redusert effekt sett fra trakant og vedlikehold. Resultatene viser at dreneringssystem ofte er for dårlig erosjonssikret og i tillegg er utformet med et for lite fall. Dette vil gi tiltaket kt behov for vedlikehold. Videre har snøskjermene ofte dårlig tilgjengelighet for vedlikehold på grunn avsides beliggenhet. Resultatene viser også at det er fare for nedfall av løsmasser på veg fra skråning eller ledevoll som ligger over portalene til overbyggene. I tillegg har flere av overbyggene fått vannansamlinger påa veg. For å unngå nedfall fra skråning/ledevoller som ligger over portalene til overbyggene har det blitt foreslått at ledevollene kan bygges opp med tørrmur slik at vollskråningen blir 90 grader, hvis dette er mulig med tanke på konomiske og anleggstekniske forhold. Man vil da hindre nedfall av løsmasser i forbindelse med erosjon, og man vil i tillegg hindre at skavler bygges opp på lesiden av vollskråningen