Årsak til valg av organisasjonsform i organiseringen av kommunal eiendomsutvikling og forvaltning

Tittelen ”Årsak til valg av organisasjonsform i kommunal eiendomsforvaltning” er valgt med bakgrunn i at det fra mange hold er stilt spørsmål ved om organiseringen av kommunal eiendomsforvaltning er optimal med bakgrunn i det registrerte eiendomsforfallet i deler av offentlig sektor og spesielt i kommunene. Når det ble stilt spørsmål om organisering av bygg og eiendomsforvaltning i egen kommune var det nærliggende å stille seg spørsmålet: hva er anbefalt organisering og hvilke faktorer er med på å bestemme organiseringen? Videre var det interessant å se om de ulike organisasjonsformene ga forskjellig brukertilfredshet og i hvor stor grad brukerne hadde mulighet til å påvirke valg av organisasjonsform. Siden det i dag praktiseres flere alternative organisasjonsformer var det viktig å få en oppfatning av hvilken form som var den beste for min kommune. I rapporter som er kommet de siste årene og som for alvor startet med NOU 2004:22 settes søkelyset på det økende kommunale etterslepet på verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen. Hvor mye av dette skyldes organiseringen av bygg og eiendomsforvaltningen i kommunene? Oppgaven har som målsetting å bidra til å besvare deler av dette spørsmålet. Gjennom studier av rapporter og gjennomgang av dagens praksis innenfor offentlig eiendomsforvaltning, og innhenting av data fra felten, er hensikten å finne ut om noen form for organisering skiller seg ut som den foretrukne. Oppgavens problemstilling omfatter kriterier som ligger til grunn ved valg av organisasjonsform, og om valgt organisasjonsform slår direkte ut på brukertilfredsheten. Basert på kvantitativ metode har jeg gjennomført to spørreundersøkelser for å innhente primærdata fra administrativt beslutningsnivå i kommunene, og fra brukernivå ved å henvende meg til rektorene ved en ungdomsskole i de samme kommunene. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av et leid elektronisk verktøy ”SurveyMonkey” og formidlet ved hjelp av en link, sendt i en e-post forespørsel til de utvalgte deltagerne. Svarprosenten etter en purrerunde var alminnelig god (ca 50%) for den undersøkelsen som var rettet mot det administrative nivå. For den undersøkelsen som var rettet mot brukerne var det et stort frafall. Resultatene i denne delen av undersøkelsen mener jeg derfor er lite representative i forhold til generalisering. De er derfor mer tatt til etterretning som interessante observasjoner framfor ”vitenskapelige sannheter” i denne delen av undersøkelsen. Studie av situasjonen for offentlig forvaltning av bygninger og eiendommer viser at i de foretakene hvor man har skilt eiendomsforvaltningen ut i selvstendige enheter, men som fortsatt er offentlig eid av morselskapet eller staten, har oppnådd betydelige gevinster i form av både reduserte driftsutgifter og bedre bygg. Her framstår både Forsvarsbygg, Entra og Statsbygg som gode eksempler. Når det gjelder kommunene er ikke bildet like entydig. På brukernivå kommer det fram at disse ikke mener at Kommunalt foretak er noen god løsning, mens det fra administrativt nivå framkommer det motsatte. Når det gjelder kr. drift pr. innbygger er forbruket større i de kommuner med kommunalt foretak, enn kommuner med en form for etatsorganisert bygg og eiendomsforvaltning. Oppgaven viser også at det er gjort relativt mye forsking på årsaker til byggforfall i kommunesektoren og at dette hovedsakelig måles i tilstandsgrader på bygningene. Mindre er målt i forholder brukertilfredshet og organisasjonsform. Det er varierende kunnskap knyttet både til drift og forvaltningsoppgaver ute i kommunene, og her viser oppgaven at det er rom for forbedringer