Den som har begge beina på jorda, står stille: En fenomenologisk studie av hvordan ansatte opplever at bruk av praksisfortellinger øker bevisstheten på egen og andres atferd

Formålet med denne masteroppgaven var å se på hvordan de ansatte opplever at det å bruke praksisfortellinger i refleksjonsgrupper påvirker deres bevissthet rundt egen og andres atferd i forhold til det pedagogiske grunnsynet. Jeg ønsket å se på om praksisfortellinger er med på å øke bevisstheten og om hvordan kommunikasjonen i gruppene oppleves og gjøres. Følgende problemstilling utgjorde grunnlaget for studien: Hvordan opplever de ansatte at deltakelse i refleksjonsgrupper påvirker bevisstgjøring på egen og andres atferd sett i forhold til vårt pedagogiske grunnsyn? For å finne svar på problemstillingen brukte jeg først deler av aksjonsforskningsmetode gjennom det å sette i gang en prosess med refleksjonsgrupper. Dette var for å danne grunnlaget for den videre studien, hvor jeg skulle søke å finne svar på det som skjedde i disse gruppene. For å samle inn forskningsmaterialet hadde jeg en fenomenologisk tilnærming. De fem intervjuene gjorde jeg etter at vi hadde hatt to runder med praksisfortellinger i refleksjonsgrupper. I analysen av intervjuene var det flere ting som utpekte seg og ble til kategorier, og det var blant annet refleksjon og bevisstgjøring på egen og andres atferd, mot, oppriktighet, åpenhet, ærlighet, trygghet og tillit i relasjoner. I tillegg kom dette med antagelser og tolkninger frem, og samsvar mellom teori og praksis. Analyse, tolkning og drøfting av funn i forhold til relevant teori rundt oppgavens tre kjernetemaer førte til noen funn. Disse peker mot hvilke faktorer som er viktige for at arbeid med praksisfortellinger i en refleksjonsgruppe skal påvirke bevisstheten rundt egen og andres atferd