En vurdering av forurensningspotensialet fra sulfidholdig gruveavfall fra Storwartz

De siste årene har det vært økt fokus på å hindre forringelse av vannkvaliteten i norske vassdrag, som har medført økt oppmerksomhet på negative miljøkonsekvenser av nedlagt sulfidgruvedrift. Sur og tungmetallholdig avrenning fra sulfidholdig gruveavfall har resultert i betydelige negative miljøeffekter i flere norske vassdrag (Iversen et al. 2003). Storwartzfeltet på Røros var et av Røros Kobberverks viktigste gruveområder, med kobberdrift fra 1644 - 1972/73. Avrenning fra gruveavfall inneholder betydelige mengder kobber, sink, kadmium og bly. Røros Bergstad inkludert Storwartz, er vernet av kulturminneloven, og er på UNESCOs verdensarvliste. Det medfører store kulturminneinteresser, som er årsaken til at det er ikke er gjennomført forurensningsforbedrende tiltak. Det er gjort lite undersøkelser av gruveavfallet som er kilden til forurenset avrenning fra Storwartz til Hittervassdraget. Arbeidet i denne oppgaven er utført som følge av et ønske om økt kunnskap og datagrunnlag om forurensningskildene på Storwartz. Det er tatt prøver av avgangsmaterialer (finkornet masse) og gråberg (grovkornet fraksjon) fra Storwartz. Prøvetakingen var begrenset, da området er fredet etter kulturminneloven. Forurensningspotensialet er undersøkt ved å benytte to kinetiske utlekkingstester; ristetesten og tilgjengelighetstesten. Det er også utført mineral- og elementanalyse med XRD og XRF, samt analyse av jern- og svovelinnhold. Resultatene viser betydelig innhold av tungmetaller, der kobber og sink er de viktigste i forurensningssammenheng. Det er også påvist høyt innhold av svovel, som har stor betydning for syredannelse og frigjøring av tungmetaller til vannfasen. Hovedkonklusjonene fra undersøkelsene, er at det er et langsiktig potensial for utlekking til vassdraget med høye konsentrasjoner av kobber og sink, dersom syredannelse og lav pH opprettholdes. Det er behov for å utføre tiltak, for å forbedre miljøtilstanden i vassdraget, nå miljømålene i vannforskriften, og nå Miljødirektoratets mål om å redusere kobberutslippet til 10 ug Cu/l. Undersøkelsene viser at forurensningsbidraget er høyest fra oksiderende sone, og viktigheten av å unngå inngrep som øker utlekking fra masser som ikke er oksidert, understrekes