Betydningen av deltakelse i skolen

Denne masteroppgaven handler om hvordan fem tidligere elever ved en alternativ skole opplevde mulighet for deltakelse. Gjennom politiske rapporter fremstår skolegang ved alternative opplæringsarenaer som annenrangs da det oppfattes som en ekskluderende praksis, og noe som fortrinnsvis burde avskaffes for å oppnå en inkluderende skole for alle. Målet med denne forskningen er derfor å løfte frem elevstemmen i denne debatten, ved å belyse noen elevers erfaringer med å gå på en alternativ opplæringsarena. Forskningsspørsmålet som undersøkes er «hvilke erfaringer med deltakelse har en gruppe elever som har gått på både ordinærskole og en alternativ opplæringsarena?». De fem informantene er tidligere elever ved den samme alternative opplæringsarenaen, Rosebakken skole (anonymisert navn). Deres oppstart på Rosebakken skyldes en rekke negative erfaringer fra nærskolen, hvor flere opplevde mobbing, utestenging og et for høyt faglig press. Erfaringene resulterte for alle i høyt skolefravær, og fare for å ikke oppnå vitnemål fra ungdomsskolen. På bakgrunn av dette fremstår funnene noe svart-hvitt, samtidig som det peker på rom for forbedring om målet er en inkluderende skole for alle. For å svare på forskningsspørsmålet ble det benyttet narrativt intervju. Ved at det ble stilt åpne spørsmål var det i stor grad informanten som ledet intervjuet. Dette sikret at det er informantens egen opplevelse av skolehistorien som fortelles. Dette gjør også at funnene om hvilke aspekter ved deltakelse som informantene vektlegger, har kommet frem ved at informantene selv trekker dette inn, og ikke ved at det etterspørres om for eksempel elevens opplevelse av medbestemmelse. Ut ifra funnene vektlegger informantene anerkjennelse, medbestemmelse, fellesskap og faglig mestring for deltakelse, og det fremkommer at de har hatt ulik erfaring med dette på de to arenaene. På nærskolen har informantene få erfaringer med medbestemmelse, mens elevens mening ofte etterspørres på Rosebakken. På Rosebakken forteller de også om møte med voksne som gir av seg selv, viser dem respekt og anerkjennelse – som uttrykkes som en stor kontrast til tildigere lærere. På nærskolen opplevde flere mobbing og utestenging, og selv om det forekom krangling og ‘bitching’ på Rosebakken, forteller informantene at dette ble tatt tak i umiddelbart og aldri utviklet seg til mobbing. Til tross for å være en skole med få elever (opp til 15 stykker), erfarte alle en form for vennskap i tiden på Rosebakken, der det ble et tydelig fellesskap mellom lærere og elever. På nærskolen var det faglige utfordrende for alle, men av ulike årsaker. Mens det for noen dreide seg om utrygghet som gjorde fokus på skolearbeid vanskelig, var det for andre snakk om for vanskelige oppgaver med lite tilpasninger til deres nivå. I motsetning til dette, fikk alle mestringserfaringer på Rosebakken, og de forteller om mer tilpasset opplæring. Samtidig savnet en av informantene mulighet for større faglig fokus når skolen var blitt en trygg arena igjen. For å svare på forskningsspærsmålet; det fremkommer tydelig fra funnene at elevene opplevde større mulighet for deltakelse ved Rosebakken. I en avsluttende kommentar drøftes det hvordan tilsvarende mulighet for deltakelse kan legges til rette for på nærskolen, med utgangspunkt i anerkjennelse og fellesskap