Bruk av nye sensorer og AMS i distribusjonsnettet for a validere nett-topologi

Innen 01.01.19 kreves det at alle nettselskaper har installert AMS-målere hos sine abonnenter. Dette, i tillegg til krav om jordfeildeteksjon i nettstasjoner, har ført til at nye måledata fra AMS-målere og multimåleinstrument i nettstasjonen nå tilgjengeliggjøres. Gjennom arbeidet med prosjektoppgaven, som var et forarbeid til denne masteroppgaven, fremkom det at disse dataseriene kan brukes til å forbedre eller opprette nye lønnsomme arbeidsprosesser for nettselskapet. For mange av disse arbeidsprosessene er det fundamentalt med god og nøyaktig dokumentasjon av topologien i denne delen av nettet. I tillegg fremkom det at norske nettselskaper ofte har dårlig og lite oppdatert dokumentasjon av topologien i lavspenningsnettet. Derfor har denne oppgaven vurdert hvordan nye måledata kan brukes til å løse denne utfordringen og kommet med forslag til metodikk som kan benyttes. I starten av oppgaven gjennomgås aktuell måledata, samt vanlige feil og feilkilder. Deretter sammenlignes ulike metoder som kan benyttes for å forbedre dokumentasjonen av lavspenningskretser. Både metoder fra litteratursøk og egenproduserte metoder ble vurdert. Deretter ble det valgt å viderutvikle de egenproduserte metoder til algoritmer som sammen kan brukes til å validere nettopologien som er dokumentert i nettinformasjonssystemet. De fire algoritmene som ble utviklet kan deles inn i tre kategorier med ulike grunnleggende egenskaper. Disse tre egenskapene ble igjen kombinert til en overordnet algoritme for å vurdere hvorvidt en lavpenningskrets er riktig dokumentert eller ikke. De tre egenskapene er: - Sum: For denne egenskapen ble energibalansemetoden benyttet. Algoritmen til denne metoden brukes til å validere om antallet abonnenter er dokumentert riktig - Tilhørighet: For denne egenskapen ble Jordfeil- og THD-metoden benyttet. Algoritmene til disse metodene brukes til å validere om abonnentene faktisk tilhører kretsen de er dokumentert å tilhøre - Sekvens: For denne egenskapen ble spenningsfallmetoden brukt. Algoritmen til denne metoden brukes til å validere at rekkefølgen til abonnentene i en krets er dokumentert riktig Totalt sett ble ikke metodene gjennomført med godt nok datagrunnlag og dette må forbedres dersom metodene skal kunne utnyttes i et nettselskap. Energibalansemetoden viste likevel lovende resultater på usikkert datagrunnlag og spenningsfallmetoden ga tilsynelatende riktige resultater. Det er heller ingen åpenbar grunn til at ikke THD-metoden skal la seg gjennomføre, selv om det i det praktiske caset manglet datagrunnlag. Det fremkom også at jordfeilmetoden ikke er gjennomførbar i Trønder Energi Nett sitt konsesjonsområde grunnet nettkonfigurasjonen. Denne metoden er dog unødvendig dersom THD-metoden virker. Dersom metodene fungerer vil det bety at hovedalgoritmen vil være godt egnet til å validere lavspenningskretsene til TEN. Dersom nettselskapet vil utnyttet ny måledata må de per juni 2018 utbedre krestene manuelt. Hvis den foreslåtte metoden derimot kan validere et stort antall kretser uten manuell inspeksjon, kan dette potensielt føre til store besparelser