Sykepleierkompetansen: en vesentlig ressurs i selvmordsforebyggende arbeid i psykisk helsevern?

Innledning: Artikkelen utforsker sykepleiers rolle som vesentlig aktør i det selvmordsforebyggende arbeidet i psykisk helsevern. Studien som artikkelen bygger på hadde til hensikt å belyse avgjørende elementer av sykepleiers kliniske kompetanse i arbeidet med inneliggende, selvmordsnære pasienter. Metode: For å besvare problemstillingen ble det benyttet kvalitativ metode. Tre semistrukturerte intervjuer ble gjennomført i mars 2020, med informanter ansatt i psykisk helsevern. Utvalget besto av to sykepleiere og én vernepleier, alle med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Intervjudata ble organisert i koder ved hjelp av systematisk gjennomgang, inspirert av stegvis-deduktiv-induktiv metode. Resultater: Tre sentrale tema framsto som særlig betydningsfulle i sammenheng med sykepleiers kliniske kompetanse i denne sammenhengen: Observasjon, intuisjon, og relasjonskompetanse. Resultatene indikerer at ingen av disse elementene kan stå alene som formålstjenlige verktøy, men er gjenstand for gjensidig avhengighet. Erfaring framsto som den viktigste forutsetningen for at alle kompetanseelementene kunne anvendes på en hensiktsmessig måte. Faktorer som mangel på tid og ressurser ble av flere sett som en negativ påvirkning på sykepleiers mulighet for å utnytte potensialet i pasientrelasjonen. Samtlige av informantene så sykepleierrollen som sentral og uunnværlig i det forebyggende arbeidet med inneliggende pasienter i psykisk helsevern. Konklusjon: Sykepleiers rolle som aktør i det forebyggende arbeidet er utvilsomt vesentlig. Da erfaring er av avgjørende betydning for praktisk anvendelse av sentral kompetanse, behøves mer forskning på hvordan man best kan tydeliggjøre og systematisere erfaringsbasert kunnskap. På bakgrunn av at sykepleiers bidrag i tverrfaglig forebyggende arbeid er sterkt forankret i pasientnære relasjoner, bør organisatoriske forhold tilrettelegges for at sykepleier i størst mulig grad bruker tid på relasjonsbygging og kommunikasjon med pasienten