LIKESTILLING I DET TREDJE SKIFTET? Heltidsarbeidende småbarnsforeldres praktisering av familieansvar etter 10 uker med fedrekvote

Sammendrag Denne avhandlingen utforsker norske småbarnsforeldres hverdagserfaringer fra et likestillingsperspektiv. Utvalget tilhører et segment av befolkningen hvor man gjerne forventer å finne likestilte hverdagspraksiser; blant høyt utdannede par i heltidsstillinger. Parene er også blant de første i landet som har erfaring med 10 ukers fedrekvote. Begge foreldrene er sterkt knyttet til arbeidslivet (det første skiftet) og de deler på familiearbeidet (det andre skiftet). Jeg utforsker derimot, med inspirasjon fra Arlie Hochschild, det jeg kaller det tredje skiftet, som handler om å ta familieansvar. Det tredje skiftet er å administrere hverdagen; å koordinere barnets og foreldrenes aktiviteter, noe som innebærer både en praktisk, emosjonell, sosial og moralsk dimensjon. Eksisterende forskning forbinder familieansvar med kvinner, men temaet er lite eksplisitt utforsket, særlig ikke fra et utvalg som både i holdninger og handlinger tilhører et likestillingsbevisst sjikt i småbarnsfasen. Avhandlingens resultater er basert på kvalitative forskningsintervju med mødre og fedre utført når foreldrepermisjonen er over, foreldrene er tilbake i jobb og barnet har startet i barnehage. I denne konteksten hvor tiden er en knapp ressurs stiller jeg følgende hovedproblemstilling: Hvordan praktiseres likestilling i det tredje skiftet? For å generere kunnskap om problemstillingen, analyserer jeg informantenes erfaringer fra ulike situasjoner i hverdagen hvor ansvar for barnet står sentralt. I dybden av de ulike situasjonene utkrystalliserer det tredje skiftet seg. Slik gir avhandlingen ikke bare kunnskap om hvordan likestilling utspiller seg i dette skiftet, men også en dypere forståelse for hva det tredje skiftet innebærer. Monografien omfatter fire analysekapitler hvor det første tar for seg ansvar knyttet til fedrekvoten. I det andre kapitlet studeres fordeling av ansvar i situasjonen når foreldrene leverer/henter barna i barnehagen, i situasjonen når barna er syke/det er planleggingsdag i barnehagen og i situasjonen når foreldrene er på forretningsreise. I tredje analysekapittel studeres fordelingen av ansvar for barnebursdager og når det er karneval i barnehagen. I det siste analysekapitlet utforskes ansvarsfordelingen i flere situasjoner forbundet med juleforberedelser. Gjennom mikrososiologiske analyser framstilles omfanget av det tredje skiftet. Det viser seg å være sterkt kjønnet. Selv for dette utvalget som gjør likestilte praksiser i det første og det andre skiftet, er det mødrene som utfører det tredje skiftet. Et ulikestilt tredje skift kan nærmest forstås som en forutsetning for å framstå likestilt. Avhandlingen synliggjør det tredje skiftet og løfter det fram som et betydelig arbeid som fortjener større plass både i den offentlige likestillingsdebatten og innen forskning. I så måte gir avhandlingen både et teoretisk bidrag til feltet, men også et metodologisk bidrag til hvordan dette fenomenet kan studeres