Hvordan foregår eiendomsutvikling i forkant av regulering

Formålet med vår masteroppgave har vært å se nærmere på hvordan eiendomsutvikling foregår i forkant av regulering og på den måten belyse hvordan grunneieren angriper dette og hvordan eiendomsutvikleren tar fatt i oppgaven. ”Hvordan foregår eiendomsutvikling i forkant av regulering”? Masteroppgaven er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse, med basis i intervjuer med ulike grunneiere, i tre forskjellige kommuner. Vi har fokusert på følgende grunneiere: • Private grunneiere • Store og små entreprenører • Eiendomsutviklere Hensikten med oppgaven har vært er å belyse et komplisert fagfelt med vesentlig grad av risiko, slik at man kan få ny lærdom om hvilke vurderinger de ulike aktørene legger til grunn for sitt handlingsmønster. Oppgaven skal belyse hvordan eiendomsutvikling foregår i ulike deler av ”tidligfasen”, definert som, og begrenset til, ”Den delen av eiendomsutvikling som foregår før en eiendom reguleres, eller omreguleres”. De ulike perspektivene vi undersøker er: 1. Hva påvirker grunneiernes/firmaenes beslutningsgrunnlag i tidlig fase? 2. Hva påvirker forhandlingsfasen mellom eiendomsutvikler og grunneier? 3. Hva påvirker opsjonsavtaler mellom eiendomsutvikler og grunneier? I denne undersøkelsen har vi valgt en skjønnsmessig utvelgelse av intervjuobjektene med et innslag av “snøballmetoden”, dvs. at vi underveis har fått tips om andre som vi burde tatt med i undersøkelsen. Selve gjennomføringen er gjort som et ustrukturert intervju for å gi de som ble intervjuet størst mulig sjanse til å snakke fritt. Vi har for øvrig benyttet en intervjuguide som grunnlag for våre intervjuer. Hvordan kommunene selv tolker sin rolle som ”tilrettelegger” for eiendomsutvikling er av vesentlig betydning, og det er ikke konsensus blant kommunene om dette tema i dag. Det viser seg at nesten alle aktørene i undersøkelsen primært er motivert av å tjene penger, og dernest av eksempelvis det å drive eget firma, risiko ved gründervirksomhet og realisering av slekts-eiendommen for etterslekta, men alt dette er avhengig av rammen kommunen gir. Rammene her kan f.eks. være kommunens arealdel i kommunedelplanen. Noen utvikler også eiendommene fordi de i sentrumsnære områder frykter ekspropriasjon. Grunneierne benytter seg ofte av venner og kjente, i noen tilfeller rådgivere, men de vil styre prosessen selv. Eiendomsutviklerne har derimot et profesjonelt nettverk de benytter fast, men tar vanligvis ikke med seg slik kompetanse i møtene med grunneier. Begge parter i denne bransjen fremstår stort sett som ærlige og redelige aktører. Det er tilsynelatende få tvister i denne bransjen sett i forhold til graden av risiko og kompleksitet i prosjektene. I de tilfellene det oppstår tvister, klarer man i vesentlig grad å unngå slike underveis i prosjektet, antageligvis fordi det råder en mentalitet i bransjen som tilsier at man må være tålmodig, smidig og løsningsorientert for å klare seg. Resultatene fra masteroppgaven kan eksempelvis benyttes som et innledende kapittel i en bok, som kunne hete: “ABC for grunneiere”, og av andre som har behov for kunnskap om eiendomsutvikling i “tidligfasen”. Vi anbefaler også at noen skriver en masteroppgave om følgende tema: ”På hvilken måte fordeles og ivaretas ”risiko” i opsjonsavtaler frem til stadfestelse av reguleringsplanen?