Lean Construction: - Suksessfaktorer og barrierer ved implementering i norske byggebedrifter

Det er en utbredt oppfatning om at dagens byggebransje er svært uproduktiv, og statistikk viser at produktivitetsveksten i bransjen har stagnert i forhold til mange andre næringer. Årsakene til dette kan være mange, men noe som virker sikkert er at det finnes mengder av kilder til sløsing i de fleste leddene av en byggeprosess. Overproduksjon, transportering, defekter og venting er eksempler på slike former for sløsing. For å få bukt med dette problemet har man derfor sett det nødvendig å tenke nytt og å se etter nye produksjonsfilosofier. En av disse nye filosofiene er Lean Construction. Lean Construction søker å minimere sløsingen i byggeprosjekter samtidig som det søker å optimalisere verdien for kunden. Filosofien bygger på tankene utviklet i Toyota Production System etter 2 verdenskrig, og som siden har blitt tatt i bruk av produksjonsindustrien som Lean Production og Lean Manufacturing. Oppgavens hensikt er å identifisere og diskutere suksessfaktorer og barrierer som påvirker om en byggebedrift vil ha suksess eller ikke ved implementering av Lean Construction. Da dette er en masteroppgave har det vært nødvendig å avgrense oppgaven noe. Det har dermed blitt vektlagt å se på engelskspråklig litteratur for innhenting av teori, for så å sette dette opp mot empiriske data for den norske byggebransjen. Teori ble tilegnet gjennom en litteraturstudie og tilhørende kildekritikk i forkant av masteroppgaven. Litteraturen ble funnet gjennom søk i søkemotorer, referanselister, samt søk på International Group for Lean Construction (IGLC) sine nettsider. Gjennomgående funn i litteratur peker på manglende basiskunnskaper om Lean-filosofien, manglende involvering fra ledelsen, utilstrekkelig planlegging, motstand mot endring i byggebransjen, samt for lite vektlegging på kontinuerlige forbedring og inkludering av alle aktører i leveringskjeden. Det er benyttet både kvantitative og kvalitative metoder til informasjonssamling. Teorien er tilegnet ved dokumentgjennomganger, mens den empiriske dataen er tilegnet ved hjelp av en spørreundersøkelse, gjennomføring av to dybdeintervjuer og en dokumentanalyse med etterfølgende casestudie. Data- og informasjonsgrunnlaget som har blitt gjennomgått har blitt gjort så omfattende som tiden tillot, og avgrensninger har skjedd underveis. Mye litteratur av god kvalitet har blitt evaluert og analysert og tatt med i oppgaven. En del litteratur av mindre god kvalitet er blitt holdt utenfor da de enten mangler troverdighet eller relevans med tanke på temaet i oppgaven. Spørreundersøkelsen har hatt en relativt lav svarprosent og feilkildene forbundet med dette er derfor diskutert i oppgaven og tatt hensyn til i diskusjonskapitlet Den empiriske dataen som er tilegnet peker på mange av de samme problemene som litteraturen, men noe er også forskjellig og vil bli utdypet nærmere. I kapittel 5 vil den empiriske dataen settes opp mot funnene i litteraturen og det vil diskuteres hva som er de viktigste suksessfaktorene og barrierene. Denne diskusjonen vil så føre til en konklusjon og et forslag om videre arbeid som vil bli presentert i kapittel 6