Snipp snapp snute, og så var dette landet et demokrati - en studie av elevers forståelse av skriving i norsk og samfunnsfag.

I dag blir det å kunne forholde seg til tekst sett på som en av de viktigste ferdighetene mennesker må ha for å kunne ta del i demokratiet og samfunnet. Å kunne forholde seg til tekst krever en grunnleggende literacy, der skrivekompetanse er et sentralt element. Med fagfornyelsen har demokrati og medborgerskap blitt innført som et tverrfaglig tema som skal arbeides med både på fagenes premisser og på tvers av fag. I omtalen av temaet er det beskrevet at elevene skal utvikle sine skriftlige ferdigheter, slik at de skal kunne delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget har et overordnet ansvar for utviklingen av skrivekompetansen, og i samfunnsfag er demokrati et helt sentralt tema. I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvilken forståelse av skriving i norsk og samfunnsfag som kommer til uttrykk gjennom tekstproduksjon og i samtaler om tekst og fagskriving hos et utvalg elever fra 7. og 9. trinn. Samtidig har jeg gjennomgående hatt et blikk på læreplanen, hvilke føringer for opplæring i skriving den legger opp til, samt hvordan føringene samsvarer med elevenes tanker om og forståelse av skriving. For å kunne svare på problemstillingen har jeg latt fire klasser svare på samme skriveoppdrag med temaet demokrati, der to klasser har skrevet i norskfaglig kontekst, og to klasser i samfunnsfaglig kontekst. Videre gjennomførte jeg tekstsamtaler med et utvalg av elevene. I tekstsamtalene uttrykte elevene en relativt smal forståelse av skriving, der rettskriving i norskfaget, og det å skriv om fakta eller om begrep i samfunnsfag, sto fram som sentralt. Likevel viser elevene i tekstene de har skrevet at de mestrer ulike teksttyper og skrivemåter i begge fag, at de kan skrive rett i både norsk og samfunnsfag, og at de kan vise fagkunnskaper gjennom både eventyr og faktasetninger. Det er derfor en viss avstand mellom deres forståelse av skriving, og den faktiske skrivekompetansen. Dette kan tolkes som at elevene i stor grad har en nytteforståelse av skrivekompetansen, mens danningsdimensjonen, som er sentral i læreplanene både i norsk, samfunnsfag og i de fagovergripende føringene, ikke er like synlig. Gjennomgående viste elevene også mye kunnskap om demokrati og demokratiske prosesser, men reflekterte i mindre grad over hva demokrati betyr for dem, og krever av dem. Med bakgrunn i disse funnene tar jeg til orde for at om elevene skal kunne utvikle sin skrivekompetanse og demokratiforståelse utover dette, må man legge vekt på å hjelpe elevene å opparbeide en metaforståelse av skriving, og i større grad legge til rette for at de kan reflektere over hvorfor de skriver, og hva hensikten er med skrivingen, både i avgrensede skriveoppdrag på skolen, og som bidrag til demokrati- og samfunnsdeltakelse