Løsninger for offshore flytende produksjonsinnretninger med minimal bemanning

Flytende offshore-systemer brukes til produksjon og prosessering av olje og gass, spesielt i dype farvann. Redusert offshore-bemanning vil gi fordeler i form av økt sikkerhet og lavere operasjonelle utgifter, og kan muliggjøre felt-utviklinger i tøffe og avsidesliggende områder som ellers ville vært vanskelig å realisere. Denne oppgavens hovedmål er derfor å utforske og evaluere løsninger som kan muliggjøre lavbemannet drift av komplekse operasjoner på flytende offshore systemer med et fokus på prosess og design av fasiliteter. Oppgaven utforsker også hvordan bruk «remote operations» med tilstandsovervåkning og roboter kan redusere behovet for offshore-bemanning. En gitt «standard» base case FPSO analyseres for å identifisere de mest kritiske systemene med tanke på lavbemannet drift. «Standard» systemkonfigurasjoner, vedlikeholds og bemanningsdata, pålitelighetsdata fra OREDA og resultatene av en RAM-analyse gjort på et lignende prosessanlegg har blitt brukt i analysen. Resultatene viser at gasskompresjon for reinjisering, hovedkraftgenerering, og gasstørkingssystemene er de mest kritiske med tanke på pålitelighet og krav til vedlikehold. Videre konkluderer analysen med at dersom FPSOen driftes helt ubemannet, så vil en feil i de marine systemene kunne ta for lang tid å reparere til å kunne unngå en katastrofal hendelse. Analysen konkluderer derfor med at det vil være et behov for et lite permanent mannskap som kan kontrollere, vedlikeholde og reparere de marine systemene slik at fartøyets sikkerhet hele tiden er ivaretatt. Resultatene av analysen blir brukt til å utvikle og analysere et lavbemannet FPSO-konsept. Nye utstyrs/systemløsninger for de tre mest kritiske systemene nevnt ovenfor blir vurdert og analysert. Resultatene viser at bruk av nye integrerte kompressorløsninger og strøm fra land/vert vil både øke påliteligheten og redusere bemanningsbehovene til kompressorsystemene og hovedkraftsystemet sammenlignet med base case. Det er ikke blitt funnet noen ny løsning for gasstørkingssystemet, men det finnes ubemannende installasjoner som har vist at bruk av TEG-absorberingsystemer er mulig å bruke ved ubemannet drift. Videre viser analysen at implementering av fjernstyring med tilstandsovervåkning, vedlikeholds- og inspeksjonsroboter, og et design med et ekstremt fokus på vedlikeholdsvennlighet kan redusere behovet for vedlikehold og inspeksjoner gjennomført av mennesker. Basert på analysen av løsninger for det lavbemannede FPSO-konseptet, mener forfatteren at det kan være mulig å konstruere en FPSO med et mannskap opp til 20 mennesker og 30000 årlige vedlikeholdstimer, og et forslag til hvordan en slik FPSO kan se ut i form av prosess-, marine- og hjelpesystemer, og operasjonell filosofi er presentert. Det konkluderes derfor med at teknologien som behøves for å kunne utvikle en lavbemannet FPSO er allerede tilgjengelig eller vil høyst sannsynlig være det i nær fremtid. Arbeidet som presenteres i denne rapporten kan likevel ikke konkludere med at lavbemannet drift av alle nye FPSO-prosjekter er mulig, men resultatene viser at det vil være mulig for noen prosjekter. Det vil derfor være fordelaktig å utføre en mulighetsstudie for å konkludere om det mulig eller ikke for hvert individuelle prosjekt