Å samhandle om samhandling: Etablering av et standardisert pasientforløp på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten

Denne studien omhandler lean i helsevesenet, nærmere bestemt etablering av standardiserte pasientforløp på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten. Ved hjelp av teori og empiri har det blitt søkt å svare på oppgavens problemstilling: Hva er utfordringer med å etablere et standardisert pasientforløp der spesialist- og kommunehelsetjenesten skal samhandle?Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er en gjennomgang av litteratur om helsevesenet, samhandling i helsevesenet, lean og standardiserte pasientforløp. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er et casestudie av Orkdalsmodellen og etableringen av dets standardiserte pasientforløp på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten. Med utgangspunkt i dette er det kommet frem til tre hovedområder som kan representere mulige utfordringer i etableringen av et standardisert pasientforløp der spesialist- og kommunehelsetjenesten skal samhandle. Disse er kulturelle forskjeller, organisatoriske forhold som vanskeliggjør standardisering og desentralisert beslutningsmyndighet og ulike prioriteringer.Kulturelle forskjeller mellom aktører fra spesialist- og kommunehelsetjenesten innbefatter ulike perspektiver på pleie, forskjellig målforståelse og ulik forståelse for hva et forløp er. Dette kan påvirke hvilke problemstillinger aktørene vektlegger, hva som forventes av forløpet, og kan vanskeliggjøre kommunikasjon mellom aktørene. Dette anses som utfordrende når aktører skal samarbeide om etableringen av et standardisert pasientforløp.Videre er det funnet at organisatoriske forhold kan vanskeliggjøre standardisering på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er stilt spørsmål ved hvorvidt pasientforløp er mulig å standardisere på tvers av tjenestenivåene hvor behovene for tilpasning og tilrettelegging er ulike, og der egnede elektroniske løsninger som går på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten ikke eksisterer.Den tredje utfordringen som er blitt identifisert er desentralisert beslutningsmyndighet og ulike prioriteringer. Undersøkelsene viste at spesialist- og kommunehelsetjenesten utviser en tendens til å ønske å gjøre forskjellige prioriteringer, noe som kan vanskeliggjøre en felles oppslutning om et standardisert pasientforløp. Samtidig kan desentralisert beslutnings-myndighet i helsevesenet åpne opp for at aktører tar beslutninger for å realisere delmål uten å ta tilstrekkelig hensyn til organisatoriske overordnede mål. Dette antas å være uheldig for etableringen av et standardisert pasientforløp på tvers av spesialist- og kommune-helsetjenesten.Funnene tyder på at etablering av standardiserte pasientforløp på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten er utfordrende, men et viktig bidrag for å bedre samhandlingen mellom nivåene