Tidligfase i rehabiliteringsprosjekter

På verdensbasis tilbringer mennesker cirka 70% av tiden innendørs. I fremtiden vil man se nye utfordringer knyttet til klimaendringer, og i Norge er det et ønske om at hele 80% av den eksisterende bygningsmassen fortsatt skal benyttes i år 2050. Basert på dette vil det være interessant å studere hvordan man kan gjennomføre rehabilitering av eksisterende bygg på en best mulig måte. Mange av premissene for et vellykket prosjekt ligger i tidligfasen av prosjektet. Denne masteroppgaven har som mål å skape en bedre forståelse for hva en ideell tidligfase i rehabiliteringsprosjekter bør inneholde for å legge til rette for suksessfulle prosjekter. Følgende problemstilling med tilhørende delspørsmål er formulert: Hva bør en ideell tidligfase i rehabiliteringsprosjekter inneholde for å legge til rette for suksessfulle prosjekter? Delspørsmål: Når begynner og når slutter tidligfasen i et rehabiliteringsprosjekt? Er det mulig å beregne et økonomisk sikkert budsjett i rehabiliteringsprosjekter? For å svare på problemstillingen og delspørsmålene er et dokument-/litteraturstudie, en spørreundersøkelse, to tilfellestudier og seks dybdeintervjuer gjennomført. Tidligfasebegrepet er mye brukt av aktører i byggenæringen, men det virker ikke være en entydig definisjon av betydningen. Resultatene fra det gjennomførte studiet viser at et bedre beslutningsgrunnlag før det blir bestemt å rehabilitere, kan endre utfallet på flere prosjekter. Usikkerhet knyttet til selve bygningen, usikre økonomiske rammer, utfordringer med lovgivning og en tidligfaseprosess uten særlig struktur bidrar til høy risiko i rehabiliteringsprosjekter. Mange bygningsskader blir oppdaget langt ut i byggeprosessen, og mange av skadene kunne trolig blitt avdekket tidligere ved å utføre en mer grundig tilstandsanalyse. Erfaring fra tidligere prosjekter, kompetanse innenfor spesialfag, entreprenørens erfaring, antikvarisk kompetanse og aktører som er gode til å samarbeide med kunder er den viktigste kompetansen deltagerne i studiet ønsker i tidligfasen. Studiet har vist at tidligfasen bør starte når et behov blir avdekket ved bygningen, og den bør avsluttes når byggherren har oppnådd nok informasjon til å gjøre en investeringsavgjørelse for bygget. Studiet har avdekket at det vil være vanskelig å fastsette et sikkert budsjett i rehabiliteringsprosjekter. Tidlig involvering av entreprenører kan bidra til å redusere usikkerheten knyttet til budsjettet. En mer omfattende og destruktiv tilstandsanalyse bør gjennomføres for å avdekke mer av konstruksjonen, samtidig som de prosjekterende får et sikrere arbeidsgrunnlag. Det anbefales at byggherren gjennomfører analyser som behov-, mulighet- og interessentanalyser. Det bør videre evalueres målet med å rehabilitere bygningen, før en alternativevaluering av bygningen bør gjennomføres. De kontraherte partene i prosjektet bør deretter innhente relevant informasjon fra tidligere prosjekter for å lære av disse. Avslutningsvis bør et kostnadsestimat gjennomføres for å få en grov kalkyle av arbeidet. Hvis disse tiltakene blir gjennomført vil trolig byggherren ha et bedre beslutningsgrunnlag, noe som vil lede til en bedre sjanse for å prosjektere et vellykket prosjekt. Undersøkelsene som er utført har dannet grunnlaget for en vitenskapelig artikkel til konferansen Sustainable Built Environment (SBE16) i Helsinki