Innvandrerkvinner og deres opplevelser av integrering i lokalsamfunnet

Introduksjon: I denne oppgaven ser vi på effekten av migrasjon med fokus på hvordan innvandrerkvinner opplever integreringsprosessen i det nye samfunnet de kommer til. Vi ser på teorien om sosialt nettverk, integrering samt betydningen av språk og kultur i integreringsprosessen. Det er et ønske om å få et innblikk i hva kvinnene ser og opplever, og hvordan de stiller seg til integreringen, samt hvilket utfordringer de møter på i lokalsamfunnet på Hitra. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan opplever innvandrerkvinner at de blir tatt imot i lokalsamfunnet på Hitra?» Metode: Prosjektet har en kvalitativt forskningsdesign. Det ble gjennomført en fokusgruppeintervju bestående av sju innvandrerkvinner som hadde forskjellig innvandrerbakgrunn. Egne erfaringer og deltagelse i prosjekt «Den røde tråd» og «Fra innvandrer til innbygger» har også blitt brukt som et metodevalg og har vært relevant for å få et helhetlig syn på problemstillingen. Datamaterialet ble gjenstand for en induktiv tilnærming inspirert av fortolkende fenomenologisk analyse. Resultat: Resultatene viste at informantenes opplevelser og erfaringer i stor grad var sammenfallende: Alle kvinner er enige i at integrering er et viktig del av samfunnet vi lever i, men likevel oppfatter de det slik at det er kun de som må strebe for å bli integrert i lokalsamfunnet. De er enige om at språkets funksjon er en viktig del av integreringsprosessen etter migrasjon. Det samme gjelder sosial kapital, men de påpeker at de synes det er vanskelig med nettverksbygging i lokalsamfunnet, og savner etniske norske venner. De ønsker seg bedre tilbud for språkopplæring og tenker at tiltak som fadderordning for familier eller enkeltpersoner kan være til god hjelp på veien i integreringsprosessen Emneord: Integrering, Innvandrerkvinner, lokalsamfunn, språ