Hvilken betydning kan områdesatsing ha for sosial utjevning i levekårsutsatte områder?

I de store byene i Norge har flyttemønstre, boligmarked, mangelfull integrering, økende sosiale forskjeller og sosial reproduksjon over tid ført til geografisk konsentrering av levekårsutfordringer i enkelte bydeler. Disse områdene er preget av akkumulerte sosiale problemer og sammensatte hjelpebehov. Faktorer som lav oppslutning om lokale sosiale arenaer, utilfredsstillende offentlige tjenester, og mangelfull sosial og offentlig infrastruktur har ført til lite samhold og tillit i lokalbefolkningen (Brattbakk, Ødegård & Aarland, 2021). Områdesatsning er et politisk virkemiddel hvor ressurser prioriteres til et utsatt byområde over en tidsbestemt periode for å bedre levekårene gjennom en rekke ulike tiltak. Prosjektenes målsetning er forankret i politiske målsetninger om like vilkår og muligheter for barn uavhengig av bosted (NOU 2020: 16). I oppgaven brukes Frasers rettferdighetsteori og Putnam, Coleman og Bourdieus teorier om sosial kapital som utgangpunkt for å drøfte hvorvidt områdesatsing kan ha en utjevnende effekt på sosiale forskjeller når det gjelder muligheter, utdanning og sosial kapital. Kan områdesatsing ventes å bidra til utjevning av levevilkår for lokalbefolkningen? Er områdesatsing en mulig løsning på geografisk sentrert fattigdom? Oppgaven oppsummerer med at planverk og målsetninger for nåværende prosjekter gir liten sannsynlighet for at tiltakene vil kunne ha slike effekter. Det generelle inntrykket er at områdesatsingene skal hindre videre negativ utvikling, og andre instanser (primært velferdsstat gjennom velferdstjenester) har ansvar for eventuelle underliggende problem som forårsaker situasjonen. I likhet med Andersen & Brattbakk (2020) etterlyses også her et bredere kunnskapsgrunnlag produsert av objektive aktører hvor effektene vurderes og evalueres, fremfor generell beskrivelse av planverk og gjennomføring. Oppgaven er skrevet på teoretisk grunnlag med utgangpunkt i fagbøker og vitenskapsartikler fra systematisk litteratursøk i relevante databaser, samt rapporter, evalueringer og handlingsplaner produsert av eller på vegne av regjeringen og departementene