Overvåking av vegetasjonsslitasje etter ferdsel på Svalbard. Metodeutvikling og registrering av vegetasjonsendringer i fokuslokalitetene London og Platåfjellet mellom 2009 og 2014

Hagen, D., Erikstad, L. & Bakkestuen, V. 2015. Overvåking av vegetasjonsslitasje etter ferdsel på Svalbard. Metodeutvikling og registrering av vegetasjonsendringer i fokuslokalitetene London og Platåfjellet mellom 2009 og 2014. NINA Rapport 1152. 34 s. Forvaltningsmyndighetene har ønsket å etablere overvåking av vegetasjonsslitasje på Svalbard med bakgrunn i økt ferdsel på øygruppen. Ferdsel er en lokal påvirkningsfaktor som lokale forvaltningsmyndigheter og brukere kan gjøre noe med. Overvåking av slitasje som følge av ferdsel er tett koblet til forvaltningens behov for kunnskap og gjennomføring av konkrete forvaltningstiltak. Noe av formålet med overvåking av ferdselseffekter er å vurdere behovet for tiltak dersom utviklingen går i ”feil retning”. Det er etablert fokuslokaliteter med bakkeovervåking, på ilandstig-ningssteder for kyst-cruiseturisme (fire lokaliteter i 2009 og to i 2010). To av lokalitetene ble gjenanalysert i 2014. Denne rapporten beskriver endring over tid, samt metodeutvikling for å tolke sammenhenger mellom bildedata og tradisjonelle vegetasjonsdata i de to lokalitetene. På hver lokalitet er det lagt ut transekter med fastmerka ruter (0,5 x 0,5 m2). Transektene krysser hovedferdselsretningene på lokaliteten og er basert på kunnskap om bruk og tilstand. I alle fast-rutene er det registrert vegetasjons- og miljødata, slitasjeomfang og artslister for karplanter. Alle fastrutene er fotografert både i vanlig RGB-format og i IR-format, noe som gir grunnlag for å beregne NDVI-indeks for enkeltruter. I lokalitet London er det ingen klare endringstrender mellom 2009 og 2014, men det er store forskjeller mellom enkeltruter. Det er tilbakegang for lav i to av transektene som muligens kan knyttes til økt ferdsel, mens det ikke er økt slitasje i de transektene som var mest slitt i 2009. Det er dokumentert en sammenheng mellom vegetasjonsdekning og NDVI (fra IR-bilder), men ruter med samme % total vegetasjonsdekning har stor variasjon i NDVI slik at NVDI-indeksen er lite egnet til å fange opp tidlig slitasje. Sammenligning av NDVI mellom de to tidspunktene i London viser ingen klar utviklingstrend for vegetasjonsdekke, selv om det har vært en betydelig økning i registrert ferdsel i lokaliteten mellom 2009 og 2014. I lokalitet Platåfjellet går endringene i vege-tasjonsdekning i litt ulike retninger. Det fuktigste transektet viser en økning i total vegetasjons-dekke som skyldes økt forekomst av moser i 2014. Begge transektene viser økning i slitasje mellom 2009 og 2014, men det er stor forskjell mellom enkeltruter og den moderate slitasjen som øker mest. Sammenligning i NDVI mellom de to tidspunktene viser stort sett ingen end-ringer, med unntak av to ruter som har økning i NDVI. Her er det også registrert økt mosedek-ning. Menneskelig ferdsel i lokaliteten har trolig økt fra 2009 til 2014. Flere gjentak på flere av fokuslokalitetene er nødvendig for å få pålitelig kunnskap om sammenhenger mellom stress og slitasje på vegetasjonen. Det er utfordrende å tolke endringer i vegetasjon etter ferdselspåvirkning. Det er vanskelig å skille effekter av dagens bruk fra tidligere tiders bruk, vanskelig å tolke om slitasje skyldes folk eller dyr, det er store forskjell mellom lokaliteter både i naturtyper og bruk og det er vanskelig å definere middels slitt vegetasjon, noe som begrenser muligheten for å oppdage tidlige effekter av ferdselsslitasje på natur. En forenklet registrering med bruk av foto (både RGB og Infrarødt) i mange lokaliteter forutsetter at man kan dokumentere en bedre sammenheng mellom bakke-data og foto enn det som finnes i dag. Det er flere mulige veger videre for slitasjeovervåkingen avhengig av målsetting og ambisjonsnivå. Det kan bli et motsetningsforhold mellom å skaffe «raske» forvaltningsrelevante data og det å skaffe robuste data med god overføringsverdi. For å få gode data om sensitiv vegetasjon og påvise tidlige endringer, er det nødvendig med mer detaljerte feltregistreringer og videre utviklingsarbeid for kalibreringer til NDVI. En annen strategi kan være å etablere en forenklet, systematisk forvaltningsrettet innsamlingsprosedyre (scoping) av påvirkning, sensitiv vegetasjon og synlige effekter