Realinvesteringer under usikkerhet. Hva får en praktiker igjen av relativ verdiøkning når kompleksiteten i verdianalysene går fra statisk nåverdi til realopsjoner med stokastisk volatilitet?

Den tradisjonelle nåverdimetoden er en metode som er godt utbredt og fastholdt i finansteorien, og i praksis. Det er en metode som blir forbundet med analyse og prising, og legger ikke til rette for å utnytte fleksibilitet tilknyttet en investering. Dette er en svakhet som følge av at verdien av usikkerhet og fleksibilitet bortfaller. Tilføying av økt kompleksitet i form av usikkerhet og fleksibilitet i en verdsettelse av en investering, vil føre til at eiendelsverdien øker. Det blir lagt til rette for økt kompleksitet i verdsettelsen gjennom en realopsjonsanalyse, der volatilitetsnivået holdes konstant. Realopsjonsanalysen gjennomføres via binomisk tre, hvor tre opsjonstyper blir benyttet. Opsjonstypene er: vente-, ekspansjons- og nedskaleringsopsjon. Det var på bakgrunn av dette interessant å se ytterligere på hvilket utslag økt kompleksitet utgjør på eiendelsverdien, med å sette et stokastisk volatiltetsnivå. Utredningen vil basere seg på hvor mye verdien på en underliggende eiendel blir påvirket av å øke kompleksiteten. Problemstillingen er på bakgrunn av dette utformet slik: Hva får en praktiker igjen av relativ verdiøkning når kompleksiteten i verdianalysene går fra statisk nåverdi til realopsjoner med stokastisk volatilitet? Avhandlingen tar for seg to tilhørende forskningsspørsmål, som skal være drivere for å kunne besvare problemstillingen. Disse forskningsspørsmålene omhandler i hvilken grad økt kompleksitet vil gi utslag i verdsettelsen. Først vil vi ta for oss tradisjonell nåverdi uten fleksibilitet og sammenligne med å inkludere fleksibilitetsverdien. Verdien av fleksibilitet blir verdsatt gjennom en realopsjonsanalyse via binomisk tre. Deretter hvordan verdien til den underliggende øker ved å tilføye stokastisk volatilitet. Volatilitetsnivået blir beregnet gjennom Monte Carlo-simulering og geometrisk Brownsk bevegelse. Studiet baserer seg på en kvantitativ tilnærming, som bygger på et tallgrunnlag fra et investeringsprosjekt. Funnene indikerer at eiendelsverdien stiger ved å øke kompleksiteten i verdsettelsen. Det gir større utslag i resultatene med å tilføye ledelsesmessig fleksibilitet og usikkerhet, fremfor å øke usikkerheten ytterligere. Med økt kompleksitet følger en rekke forutsetninger og antagelser, som må være til stede for å kunne gjøre resultatene gjeldende. Dette gjør det vanskelig å konkludere med at resultatene vil være valide og reliable nok, til å kunne anse som et godt beslutningsgrunnlag