Sosial kapital og livskvalitet : en tverrsnittstudie av sammenhengen mellom sosial kapital og global livskvalitet hos mennesker med langvarig sykdom

Bakgrunn: Langvarig sykdom er en av de største folkehelseutfordringene i Norge, og påvirker personenes liv, helse og livskvalitet. Tidligere forskning har vist at sosial kapital er en viktig determinant for helse og livskvalitet generelt, men det er behov for mer kunnskap om hvordan sosial kapital påvirker livskvalitet hos gruppen med langvarig sykdom for å kunne legge til rette for målrettet planlegging av folkehelsearbeidet ovenfor denne gruppen. Hensikt: Å undersøke sammenhengen mellom indikatorer for sosial kapital og global livskvalitet hos mennesker med langvarig sykdom. Metode: En kvantitativ tilnærming med tverrsnittdesign ble benyttet. I 2019 svarte 16 558 personer mellom 18 og 79 år bosatt i Østfold på et web-basert spørreskjema om levekår, helse og livskvalitet. Et analytisk utvalg på 6 754 respondenter med langvarig sykdom ble benyttet for studiens formål. Logistisk regresjonsanalyse ble benyttet til å studere sammenhengen mellom sosial kapital operasjonalisert ved indikatorene tillit, sosial støtte, deltakelse og tilhørighet, og global livskvalitet. I analysen ble det kontrollert for sosiodemografiske variabler og funksjonsbegrensinger, fysisk aktivitet og ensomhet. Resultater: Deltakerne skåret gjennomsnittlig 6.95 (SD ± 2.35) på en skala fra 010 på global livskvalitet. Gjennomsnittlig skår på tillit var 6.76 (SD ± 2.65), 30.5% opplevde lav sosial støtte, 42.8% deltok aldri i foreningsliv, møtevirksomhet eller lignende i fritiden, mens gjennomsnittlig skår på tilhørighet var 7.38 (SD ± 2.66). Økende tillit (OR=1.14), høy sosial støtte (OR=2.65), deltakelse (OR=1.30) og høyere grad av tilhørighet (OR=1.23) var alle signifikant assosiert med global livskvalitet etter å ha kontrollert for konfunderende variabler. Den fulljusterte modellen forklarte 42% av variansen i global livskvalitet. Konklusjon: Dataanalysene gjort i denne studien bekrefter at det er en sammenheng mellom høy sosial kapital og global livskvalitet også for personer med langvarig sykdom. Dette viser at det er viktig å legge til rette for økt sosial kapital for personer med langvarig sykdom i målrettet planlegging av folkehelsearbeidet