Fra frafall til nærvær. En kasusstudie av en videregående skoles arbeid med å redusere frafall.

Det er et nasjonalt mål at alle som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring. I denne studien rettes fokus mot ledelsens betydning i arbeidet med forebygging av frafall. Studien er en kasusstudie av en videregående skole og dens arbeid med å redusere frafall. Den baserer seg på intervjuer skolens rektor, to lærere og to elever. De har svart på spørsmål om hvilke frafallstiltak som er iverksatt og hvordan disse erfares. Skolen som er valgt som studieobjekt kan vise til gode elevresultater og har de siste fire årene redusert frafallet med 21,4%. I løpet av samme periode viser studien at skolen har iverksatt 75 tiltak som har til hensikt, direkte eller indirekte, å redusere elevenes fravær. Studien har tatt utgangspunkt i forskning knyttet til frafall og forebyggende tiltak, blant annet Lillejord et al. (2015) og Markussen et al. (2010). Systemperspektivet er belyst gjennom kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) med fokus på andregenerasjons aktivitetsteori fra Engeström (1989), samt gjennom distribuert ledelsesteori basert på Spillane (2006) og Gronn (2002). Et sentralt funn er betydningen av elevmedvirkning. Når elevene selv får muligheten til å påvirke frafallstiltakene, øker ikke bare engasjementet rundt tiltaket, men også elevenes tilknytning til skolen ser ut til å styrkes. Et annet sentralt funn er miljøarbeidernes sterke posisjon som elevenes signifikante andre i skolehverdagen. Ledelsesarbeidet dreier seg om å igangsette og vedlikeholde tiltak som ikke bare retter seg mot elevene, men også mot lærerne og øvrige ansatte. Det handler om å prioritere mellom tiltak og planlegge videre progresjon. Studien viser at rektors bidrag er betydelig i arbeidet med å redusere frafall på egen skole