Besværlighet i koronaens tid? Endringsledelse i og utenfor krisetid

Hvordan tenker utvalgte skoleledere rundt ledelse av endring i forbindelse med to situasjoner i 2020: Forberedelsene til læreplanrevisjonen Fagfornyelsen og tilpasningen til digital hjemmeskole i forbindelse med koronarelatert stenging av skolene mellom mars og mai. Oppgaven heter «Besværlighet i koronaens tid? Endringsledelse i og utenfor krisetid» fordi mine funn viste meg at det ikke nødvendigvis bare var negative konsekvenser av skolestengingen våren 2020. Metoden er kvalitativ og tilnærmingen fenomenologisk. Rektor og avdelingsleder/inspektør ved tre skoler langs Oslofjorden ble intervjuet om deres opplevelser rundt Fagfornyelsen og tilpasningen til digital hjemmeskole for å svare på problemstillingen min: Hvordan opplever utvalgte skoleledere at de har ledet endringsarbeid i og utenfor krisetid? Jeg har tatt utgangspunkt i hva ledelsesteoretikere sier om endringsledelse og lærende organisasjoner, samt hvilke utfordringer som kan møte en organisasjon som forsøker å endre seg. Definisjonen på lærende organisasjoner er hentet fra Peter Senge (1999) og oppskriften på organisasjonsendring kommer fra John P. Kotter (1996), mens utfordringene er beskrevet av Morten Emil Berg (2008) og Oscar Amundsen og Trond Kongsvik (2016). Det jeg fant gjennom intervjuene, var at skolenes handlingsmønster i forbindelse med forberedelsene til Fagfornyelsen sammenfalt med Kotters (1996) teorier, som i utgangspunktet er spisset mot bedrifter der suksess og fiasko er svært målbare størrelser. Sammenfallet var i hvert fall tydelig på sju av åtte punkter. Det første, og det viktigste punktet for å få til endring, skap en forståelse for krisen som må løses gjennom endring, var praktisk talt fraværende på alle tre skolene. Den andre situasjonen, med tilpasning til digital hjemmeskole, var fullt og helt i tråd med punkt én på Kotters liste, men i den situasjonen var det færre spor av de andre punktene. Funnene viser at det er krisen som i størst grad skaper endring, så hvis skolen skal sette i gang et større endringsarbeid, som innføring av en revidert læreplan, er det essensielt at det først skapes en felles forståelse for hva trusselen er hvis man ikke endrer seg. Tid er også en viktig faktor, og god tid er ikke nødvendigvis lang tid. Skoleledelsen må være veldig bevisst den riktige balansen, både for å skape en følelse av at det haster, og for å signalisere at det er satt av nok tid til endringsarbeidet