Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget– rapport for undersøkelser i 2019

Laksebestanden i Eidfjordvassdraget gikk kraftig tilbake på 1990-tallet, og har over lang tid vært kritisk lav. Vassdragsreguleringene på slutten av 1970-tallet har resultert i endringer i vannføring og temperaturforhold i vassdraget, og har hatt negative effekter på fiskebestandene i Bjoreio. Siden starten av 2000-tallet har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre bestandssituasjonen for laks og sjøaure. Viktige tiltak inkluderer slipp av vann fra Sysenmagasinet for å øke vintervannføring, slipp av vann fra Isdal og Bjoreio sperredam ved Storlia for å øke sommertemperaturen, og utplanting av lakserogn fra genbanken. I perioden 2015-2019 er det også utført forsøk hvor klekkerismolt har blitt satt ut i vassdraget og/eller slept fra Eidfjordvassdraget og sluppet lenger ute i Hardangerfjorden. Bestandsstatus Gytefisktellinger viser at både lakse- og sjøaurebestanden i vassdraget økte i årene etter 2010, og gytebestandsmål for laks har vært nådd i flere av de senere årene. Det har imidlertid ikke vært et stabilt høstbart overskudd, og laksebestanden har hatt en tilbakegang de siste tre årene. Sjøaurebestanden kan karakteriseres som god. Ved gytefisktellinger i 2019 ble det registrert 103 laks og 1478 sjøaure. Ungfiskregistreringer Det foreligger data for ungfisktettheter fra Bjoreio og Eio fra 1999-2019. Det er en signifikant økning i tetthetene av både ensomrige (0+) og eldre (>0+) lakseunger i begge vassdragsavsnittene. Tetthetene av aureunger i Eio og Bjoreio har generelt vært noe høyere enn for laks, og har vært forholdvis stabile gjennom perioden. I Veig har tetthetene av lakseunger vært svært lave i perioden 2008-2019 da det foreligger data. Tetthetene av aureunger i Veig har vært lave, men høyere enn for laks. Rognplanting, kultivering og PIT-forsøk med utvandrende smolt Det har årlig blitt utført rognplanting av lakseegg på elvestrekningen ovenfor Tveitofossen, dvs. ovenfor anadrom strekning. Opptak av klekkebokser viser at eggoverlevelsen har vært gjennomgående god, og elektrisk fiske tidligere år viser at rognpantingen har bidratt til rekruttering, men at tetthetene er lave. Elektrisk fiske etter smolt indikerer at smoltproduksjonene på området er vesentlig lavere enn på den lakseførende elvestrekningen, og trolig lavere enn den forventete produksjonskapasiteten på strekningen. Forsøk med PIT-merking av både villsmolt og klekkerismolt våren 2017, 2018 og 2019 indikerer at smolten som vandrer ned Tveitofossen har vesentlig høyere dødelighet (fra 50- 90 %) enn smolt satt ut på den anadrome elvestrekingen nedenfor Tveitofossen. Dette kan skyldes at smolten blir skadd ved vandring ned fossefallet i Tveitofossen. I årene 2015-2018 har det blitt utført et forsøk med å slepe klekkerismolt fra Eidfjordvassdraget og ut deler av Hardangerfjorden før de ble sluppet. Et utvalg av disse ble PIT-merket, og totalt er 45 av disse registrert av PIT-antennene i vassdraget i perioden 2016-2019. I tillegg ble det under gytefisktellingene i 2017, 2018 og 2019 registrert henholdsvis 21, 13 og 13 fettfinneklippet laks som utgjorde fra 3-13 % av gytebestanden. Dette viser at slepeforsøkene så langt har bidratt til gytebestanden, men bidraget kan karakteriseres som begrenset. Det forventes at det vil komme tilbake flere årsklasser med gytefisk fra smoltforsøkene i 2020 og de kommende årene. Vintervannføring og stranding av gytegroper Undersøkelser av gytegroper på senvinteren viser at det forekommer høy dødelighet i gytegroper som utsettes for stranding og tørrlegging ved lave vannstander. Den gjennomsnittlige 5 eggoverlevelsen har variert fra 54-92 % i perioden 2004-2020, og er i hovedsak styrt av vannstanden i løpet av inkubasjonstiden. For å motvirke stranding av gytegroper har det blitt sluppet vann fra Sysendammen i perioder om vinteren. Vannslippet utgjør en betydelig del av vannføringen på den anadrome strekningen i Bjoreio, spesie..