Mikroplast i gater og sandfang: De første resultatene fra Bergen kommune sitt prosjekt Urban Mikroplast

Plast er i dag vanlig i alles hverdag og det går ikke en dag uten kontakt med plastprodukter. Årlig blir ca. 359 millioner tonn plast produsert globalt (PlasticsEurope, 2018) og denne mengden øker hvert år. Plast har de siste årene blitt assosiert med miljøproblemer og dette er ikke uten grunn. Den enorme produksjonen, uansvarlig menneskelig oppførsel og dårlig avfallshåndtering har ført til at tonnevis med plast nå ender opp i naturen (Barnes et al., 2009). Når plast havner i miljøet fragmenteres det til mindre plastbiter og blir til slutt til mikroplast. Begrepet mikroplast ble først brukt i 2004 av Richard Thompson, det er likevel trolig at små biter av plast har vært i miljøet like lenge som større plastprodukter (Thompson et al., 2004). I denne studien tok vi i bruk definisjonen foreslått av Hartmann et al. (2019), som definerer mikroplast som syntetiske partikler fra 1 – 1000 mikrometer (μm), men en grense på 5000 μm (5mm) er også mye brukt om mikroplast. Til nå har fokuset innenfor mikroplastforskning har vært hovedsakelig på det marine og akvatiske miljøet, mens det landlige miljøet har vært mindre prioritert. Likevel er det beregnet at mange landlige områder har langt høyere nivåer av mikroplastforurensning enn i havet, spesielt områder med høy populasjonstetthet, mye transport og industri som genererer avfall med plast (Horton et al., 2017; Lebreton & Andrady, 2019). Byer er spesielt i fokus med hensyn til mikroplastforurensning, spesielt ettersom ca. halvparten av verdens befolkning bor i byer. Det er fortsatt store kunnskapshull når det kommer til mikroplast i det urbane miljøet, blant annet hvilke kilder som er de største, hvor store mengder som finnes, og hvordan partiklene beveger seg i naturen. Prøvene i denne studien ble samlet inn fra Bergen, Vestland. Ni områder i sentrum (n=5) og forsteder (n=4) ble valgt ut for undersøkelser av mikroplastforurensning (figur 1). Vi samlet prøver fra kostemasser fra gatene og tok prøver av massene fra sandfang i nærheten av gaten som ble kostet. Prøvene fra forstedene ble samlet om våren (mai/april 2019). Prøvene fra de sentrumsnære gatene ble samlet en gang om sommeren (juli 2019) og en gang om høsten (september 2019). Sandfangene blir tømt en gang i året og representerte ett års oppsamlede masser. Gatene i en by påvirkes av været, trafikk og menneskene i området, dette danner gatestøv, organisk materiale faller ned og søppel kastes. Kostemasser er massene som samles inn når gater og fortau børstes og vaskes rene. Sandfangskummene samler overflatevann fra gatene, stort sett fra regnvann. I kummen skjer det en sedimenteringsprosess som forhindrer sand, slam og annet materiale som synker (tetthet høyere enn vann, 1.0 g/cm3) fra å samle seg i avløpsrørene. Vann renner videre fra toppen av kummen sammen med flytende materialer. I noen områder i Bergen går avløpsvannet til et renseanlegg, mens i andre områder, som er antatt mindre forurenset, har sandfangskummer direkte utslipp til havet