Hvem er jeg? Hvor hører jeg til? En kvalitativ masteroppgave om ungdommers krysskulturelle identitetsutvikling i Norge.

For krysskulturelle barn og unge vil det å finne sin egen identitet være et gjennomgående tema i oppveksten. Dette fordi de gjerne vil møte motstridende krav og forventinger fra sine to kulturer. Flexid er et bevisstgjøringskurs, utarbeidet for å imøtekomme ungdommer og bidra med krysskulturell kunnskap, verktøy og mulighet for refleksjon rundt egen identitet og tilhørighet. Personer som jobber og er i kontakt med krysskulturelle ungdommer sitter inne med mye kunnskap omkring dette temaet. Samtidig er ungdommenes eget perspektiv også interessant å få belyst. Studiens formål er å gi en stemme til sertifiserte kursholdere i Flexid og krysskulturelle ungdommer som har gjennomført Flexid kurs, ved bruk av et kvalitativt forskningsintervju. Problemstillingen er: Hvordan oppleves bruken av bevisstgjøringskurset Flexid i utviklingen av elevers krysskulturelle identitet? Med utgangspunkt i Berrys akkulturasjonsteori viser drøftingen av studiens funn hvor kompleks det er å tilpasse seg en ny kultur, og hvor mange ulike faktorer som kan spille inn i denne sammenhengen. Denne oppgaven fokuserer på elevenes sosiokulturelle utvikling og ungdommers krysskulturelle identitetsutvikling. Studien ønsker å belyse hvordan personene som jobber med eller har deltatt på Flexidkurs opplevde kursene. Funnene i studien viste at elevene hele tiden måtte tilpasse seg sine to kulturer, og de beskriver det som å leve i to verdene. De forklarer også at de tar på en maske i møte med det norske samfunnet, og oppfører seg annerledes når de er i kontakt med personer fra majoritetssamfunnet. Funnene viser hvordan de to elevene som er født og oppvokst i Norge sidestiller sine to kulturer i større grad enn de tre andre elevene som flyttet til Norge for fire, seks og elleve år siden. Faktorer som elevene trekker frem som påvirker valget av enten nasjonal eller etnisk identitet er blant annet deres sosiale nettverk, opplevelse av diskriminering og språk. Deres kulturelle identitet ser også ut til å påvirke akkulturasjonsprosessen og deres sosiokulturelle tilpasning. Fenomenet som presenteres i denne oppgaven er svært komplekst. Dette forteller oss at de tankene og refleksjonene ungdommene trekker frem, er viktig å lytte til