Lærerhandlinger i et klasserom med utviklende opplæring i matematikk.

I fagfornyelsen legges det stor vekt på det muntlige og matematiske diskusjoner, og det er fokus på at elevene skal få mulighet til utforskning og problemløsning. Dette er også noe som står sentralt i undervisningsmodellen utviklende opplæring i matematikk. Denne modellen løfter frem fem sentrale prinsipper som er nært knyttet til dialogisk undervisning, der læreren fungerer som en veileder, og det er fokus på elevenes logiske tenkning og observasjoner. I denne studien er det blitt undersøkt hvilke lærerhandlinger som er fremtredende i helklassediskusjoner i en fjerde klasse der de arbeider med utviklende opplæring i matematikk. Det ble videre sett på hvilke muligheter dette ga for elevhandlinger i den matematiske dialogen. Hensikten med denne studien var å få et innblikk i hvordan en utviklende opplæring i matematikk kan gjennomføres, og hvilke lærer- og elevhandlinger som ble fremtredende. For å kunne undersøke dette ble det innhentet datamateriale fra to uker med undervisning i matematikk, som etterpå ble analysert ved hjelp av rammeverket til Drageset. Funnene viste at i undervisningen var det læreren som i størst grad styrte de matematiske diskusjonene. Derimot ble elevene hyppig invitert med i diskusjonene, og oppfølgingsspørsmål stod sentralt. Læreren brukte mest fremdriftshandlinger, men også en del fokuserte handlinger for å styre de matematiske diskusjonene. Omdirigeringer ble lite brukt. Det var noen elevhandlinger som var mest fremtredende, men alle de ulike elevhandlingene ble tatt i bruk i løpet av disse to ukene med matematikkundervisning. Denne kvalitative studien gir dermed et innblikk i hvilke lærer- og elevhandlinger som blir benyttet i en undervisning med utviklende opplæring i matematikk