Intensitet og belastning i ishockey målt gjennom sporingsteknologi

Utvikling av sporingsteknologi har gitt større innsikt i de fysiske kravene for lagsport, inkludert innendørs idretter hvor globale satellitter ikke kan brukes. Ishockey er en idrett hvor forskning har vært preget av subjektive videoanalyser. Belastning og intensitet er interessant for det praktiske arbeidet til trenere og ledere fordi med denne hjelpen kan trenerne planlegge og tilrettelegge treningen på en optimal måte. Objektiv forskning på ishockey kan være med på å bidra til at idretten kan endre sin praksis og eventuelt gjøre den enda bedre. Oppgaven undersøkte hva som kjennetegner belastningen i ishockeykamper målt med lokalt posisjonssystem og treghetssensorer. Denne oppgaven gjennomføres i samarbeid med Olympiatoppen Sør-Vest, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og ishockeylaget Stavanger Oilers. Dette er en deskriptiv studie hvor det er samlet inn posisjonsdata gjennom fire simuleringskamper ved hjelp av sporingsteknologi. Utvalget i studien er Stavanger Oilers sitt U21 lag. Posisjonsdata ble samlet inn med et lokalt posisjonssystem, LPS, inne i DNB-Arena. Dataene ble gjennom LPS samlet med en frekvens på 10Hz. Utøverne var ikledd en IMU-enhet fra Catapult ClearskyT6 fra Catapult Sports i Melbourne underveis i kampene som samlet informasjon med en frekvens på 100Hz. Analyser av belastning og intensitet ble gjort på bakgrunn av flere ulike variabler som for eksempel antall meter, hastighet, antall eksplosive bevegelser og Player Load. Analysene ble gjennomført i Excel (Versjon 2008) og IBM SPSS Statistics (Versjon 26). Resultatene fra denne studien kan tyde på at det er forskjeller i belastning og intensitet for de ulike posisjonene i laget. Forsvarspillerne tilbakelegger kortere distanser og beveger seg ikke like hurtig som angriperne. Resultatene viser også tegn på at utøverne i dette utvalget ikke klarer å opprettholde intensiteten gjennom en hel kamp. Catapult Sport bruker algoritmer som måler forskjellige typer belastningsvariabler, resultatene kan tyde på at de registrerer noe av de samme faktorene. Dette kan være fornuftig å være klar over for trenere slik at det ikke er for stort datamateriale å arbeide med. Dette utvalget er lite og mer undersøkelse kreves på disse forskjellene. Kvantiteten på litteraturen er for smal, og det er behov for mer forskning på ishockey, og forskningen som foreligger er for smal. Forskningen som gjennomføres bør være relevant for det praktiske arbeidet og som kan være med på å bedre dette