Grunninntekt og grunnleggende velvære

Denne oppgaven har undersøkt hvordan en grunninntekt kan fungere som en mulighetssubsidie og føre til mer effektive pardannelser i a) lønnede jobber i offentlige og private virksomheter, b) frivillig innsats i sosialt arbeid, og c) aktivitet versus passivitet innenfor helse og omsorg. Dette ble undersøkt gjennom en gjennomgang av grunninntekt slik den står i litteraturen. Deretter ble gruninntekten koblet opp mot søke- og matchingteori, og satt i sammenheng med undersøkelser og eksisterende empiri fra diverse pilotprosjekter med ulik grad av grunninntekt og undersøkelser. I disse forsøkene har det blant annet blitt vist at grunninntekt ikke har effekt på tilbudt arbeidstilbud, men derimot tydelige positive effekter på helse og velvære. Hovedresultatet fra oppgaven er at en grunninntekt subsidierer risikotaking, og dermed øker pardannelsen ved å koble rett person til riktig aktivitet i a), b) og c). Denne aktiviseringen i meningsfylte oppgaver medfører positive helseeffekter med ringvirkninger på forbedret produktivitet, større dekning av viktige samfunnsoppgaver og økt velvære