Buddhistiske religiøse spesialisters autoritet i det før-moderne Tibet

I denne oppgaven blir religiøse spesialister i det før-moderne Tibet presentert og analysert i fire grupper basert på autoritetsgrunnlag. De fire gruppene: reinkarnasjon (tulku), munk/nonne, yogi/yogini og orakel/medium opererte i et teokratisk samfunn som på mange måter var strukturert etter buddhistiske prinsipper. Disse religiøse spesialistene var høyt verdsatt og hadde derfor tilgang på ulike former for autoritet. De religiøse spesialistene var mange og kunne tilhøre flere ulike tradisjoner, men av de fire kategoriene var orakel den eneste som falt litt på utsiden av den tibetanske buddhismen. Dette fordi de hadde røtter i en før-buddhistisk folketradisjon som hadde blitt integrert i buddhismen. Tulkuene, munkene/nonene, yogiene/yoginiene befant seg godt innenfor det buddhistiske rammeverket, men de kunne likevel variere mye på individnivå. Roller i Tibet var også svært flytende, noe som gjorde at mange religiøse spesialister ville befinne seg i flere av kategoriene samtidig. De fire «yrkesgruppene» blir derfor en form for idealtyper som gjør det mulig å diskutere og analysere de mange religiøse spesialistene. For å videre kunne synligjøre særtekke ved de fire kategoriene blir også Webers autoritetsmodell anvendt i analysen. I oppgaven blir hver av de fire «yrkesgruppene» diskutert i egne kapitler. Hver kategori blir presentert og analysert etter posisjonen i det tibetanske samfunnet og Webers tre former for legitim makt: legalt herredømme, tradisjonelt herredømme og karismatisk herredømme