Hva kan vi lære av 22. juli? En kvalitativ studie av hvordan lærere og elever underviser om 22. juli-terroren i etterkant av Demokratilæring på Utøya.

Siden 2015 har Utøya AS, 22. juli-senteret, Det Europeiske Wergelandsenteret og Raftostiftelsen samarbeidet om å arrangere et opplæringstilbud til ungdomsskoleelever om 22. juli som kalles Demokratilæring på Utøya. Målet med opplæringen er at elever fra hele Norge skal få lære om Utøyas historie, terrorangrepene 22. juli 2011, og lære om «hvordan de som aktive deltakere kan fremme en demokratisk kultur og stå opp mot hatytringer og diskriminering» (Det Europeiske Wergelandsenteret, 2021c). Samlingen på Utøya varer i tre dager og undervisningen baserer seg i stor grad på ulike elevaktive øvelser. I etterkant av tredagerssamlingen er målet at deltakerne, etter at de er tilbake på skolen sin, skal undervise medelevene sine t i noen av de samme øvelsene som de lærte på Utøya. Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærere og elever underviser om 22. juli-terroren i etterkant av oppholdet på Utøya. Hovedfokuset i analysen baserer seg på elevstyrte øvelser tillært på Demokratilæring på Utøya. Ved utvalgsskolen inngår øvelsene i en fem ukers tverrfaglig periode om 22. juli. Innholdet i denne perioden vil derfor også være gjenstand for analyse. Problemstillingen besvares med data innhentet gjennom observasjoner av undervisningen samt intervjuer med tre undervisende elever, femten av medelevene som deltok på øvelsene og deres lærer. Empirien analyseres gjennom demokratiteori, ulike rammeverk for demokrati- og medborgerskapsundervisning, teorier om demokratiske samtaler, samt en typologi som forsøker å definere hva som er sentrale kunnskapsområder i samfunnsfaget. Analysen er delt inn i tre hoveddeler. Første del undersøker hvilket innhold og perspektiver på terrorhendelsene som er mest fremtredende i undervisningen. Empirien tilsier at opplæringen ved denne skolen i stor grad tar utgangspunkt i et konfliktperspektiv. Andre del analyserer hva som kjennetegner dialogene i de elevstyrte øvelsene. Studien viser at øvelsene inviterer til dialoger med ulike formål og at samfunnsfaglig kunnskapsnivå og klassemiljø har påvirkning på dialogene. Tredje del diskuterer hvilke forståelser av demokrati og medborgerskap undervisningen kjennetegnes av. Analysen finner at det i størst grad ble fokusert på det Stray (2011) betegner som opplæring for demokratisk medborgerskap. Avslutningsvis diskuteres det hvorvidt opplæringen kobler de elevstyrte øvelsene til 22. juli-terroren og demokratiske verdier, før det gis noen samfunnsfagdidaktiske implikasjoner basert på studiens funn