Adjektivene som ikke ville dø

Temaet for denne masteroppgaven i russisk språk er adjektiver med -j- i stammen, for eksempel лисий ‘reve-’ og deres overlevelsesevne i det russiske språket. Viktor V. Vinogradov antydet nemlig i 1947 at disse adjektivene manglet fremtidsutsikter, men her er vi over 70 år senere, og det kan se ut til at profetien ikke var rett. For å finne ut om j-adjektivene har en fremtid i moderne russisk språk, har jeg i denne oppgaven gjennomført en rekke korpusundersøkelser ved hjelp av det russiske nasjonalkorpuset, RNC. Jeg undersøker hvordan adjektivene dannes, hvordan de brukes, hvilken konkurranse de har både fra andre adjektiver og genitiv-konstruksjoner, og jeg undersøker om overført betydning og faste uttrykk kan være en måte for disse adjektivene å overleve på. I lys av funnene jeg har gjort i disse undersøkelsene, kan jeg ikke si meg helt enig i Vinogradovs antydning fra 1947. Selv om det viser seg at denne typen adjektiver ikke er spesielt produktive, finnes det fortsatt mange tilfeller der det er mulig å bruke j-adjektiver. J-adjektivene utgjør tre veldefinerte kategorier, de har funnet sin egen nisje i konkurransen med andre adjektiver, de er godt representert i konkurransen med genitiv-konstruksjoner, og de holder stand i faste uttrykk. Jeg har ikke funnet noen indikasjoner på at vi må ta farvel med disse adjektivene med det første