Motivasjon, læringsprosesser og prestasjoner hos fotballspillere som er aktuelle for yngre landslag

Sammendrag I takt med praktisk prioritering av talentutvikling i fotball, har det vært økende vitenskapelig interesse for både identifisering og utvikling av fotballtalenter de siste 20 årene (e.g., Gledhill et al., 2017; Murr et al., 2018; Pain & Harwood, 2013; Williams, 2020). Utvikling av et høyt ferdighetsnivå i fotball anses å forutsette flerdimensjonale globale og fotballspesifikke faktorer, herunder motivasjon (Gledhill et al., 2017; Murr et al., 2018; Musculus & Lobinger, 2018). Det overordnede formålet med denne oppgaven er å undersøke om motivasjonsvariablene mestringsmotiv, mestringsforventning og orientering mot mål kan predikere prestasjoner og læringsprosesser hos unge talentfulle landslagsaktuelle fotballspillere. Oppgaven tar utgangspunktet i en hierarkisk motivasjonsmodell, hvor læringsprosesser samt prestasjoner (Elliot, 1999; Elliot og Church, 1997). Utvalget består av 192 (110 gutter og 82 jenter) talentfulle fotballspillere mellom 14 og 16 år fra hele Norge, som var selektert til delta i nasjonal talentleir i regi av landslagsskolen. Disse spillerne er aktuelle for yngre landslag og er antatt godt innenfor den beste 1 % fotballspillere i deres alderskull. For å besvare problemstillingene ble det benyttet kvantitativ metode med et tverrsnitt design. Innsamling av data ble gjennomført med elektronisk spørreskjema i forbindelse med talentleir i Porsgrunn. Prestasjonsscorer ble hentet fra trenervurderinger basert på spilleres prestasjoner på talentleir. Jeg fant via hierarkiske regresjonsanalyser, når det kontrolleres for alle variabler, at motiv for å søke suksess og mestringsforventning predikerer planlegging, refleksjon/evaluering og innsats. Oppgavebasert- og selvbasert tilnærmingsmål predikerer også innsats. Medieringsanalyser viste at oppgavebaserte- og selvbaserte tilnærmingsmål bidrar til å mediere både sammenhengen mellom motiv for å søke suksess og innsats, og sammenhengen mellom mestringsforventning og innsats. Resultatene viser ingen signifikante sammenhenger mellom motivasjonsvariablene og trenervurderte prestasjoner. Innflytelsen motiv for å søke suksess og mestringsforventning kan ha på planlegging og refleksjon/evaluering ser ut til å være direkte, mens med hensyn til innsats er noe av innflytelsen til suksessmotivet og forventning om mestring forklart gjennom oppgave- og selvbaserte tilnærmingsmål. Utvalget skiller seg ut fra tidligere studier ved å inkludere både gutter og jenter og det andre formålet med oppgaven har vært å undersøke kjønnsforskjeller i motivasjon. Resultater fra t-test viste en signifikant forskjell mellom kjønn i motiv for å unngå nederlag. Jenter rapporterer signifikant høyere scorer enn gutter på motiv for å unngå nederlag, mens det ikke var forskjeller mellom kjønn med hensyn til motiv for å søke suksess, noe som støtter tidligere studier (Bjørnebekk, 2008; Halvari & Thomassen, 1997). Videre var det ingen signifikante forskjeller mellom gutter og jenter i mestringsforventning og orienteringer mot mål i dette utvalget, noe som er annerledes enn hva som har vist seg i andre utvalg (Lirgg, 1999; Lochbaum et al. 2020). Diskrepansen kan skyldes kulturelle forskjeller eller at denne gruppen er spesielt homogen. Det kan også tenkes at vi ikke finner de samme kjønnsforskjellene fordi det kreves en «viss type» motivasjon for å befinne seg i denne gruppen er og at denne er uavhengig av kjønn