Retorikk i skolen. En studie av hvordan elever på Vg3 oppfatter retorikk.

Retorikk har hatt en viktig posisjon i skolen og i norskfaget siden Kunnskapsløftet i 2006 (K06), og ble ytterligere styrket ved dets revisjon i 2013 og i Fagfornyelsen i 2020. Retorikk er i dag tydeligst til stede i norskfaget der både den praktiske muntlige og den analytiske siden er representert (Bakken 2014, s. 15-16). I tillegg gir læreplanverkets grunnleggende ferdigheter alle fag ansvar for å utvikle de muntlige og skriftlige ferdighetene. Retorikk er dermed sentralt i skolen også utenfor norskfaget og de kompetansemålene som eksplisitt nevner ordet retorikk, da uttrykksformene skrift og tale er sentrale i retorisk kommunikasjon. Forskning viser at vi vet noe om hvordan retorikk kan undervises i klasserommet, og hvilken forståelse elever har for bruk av retoriske begreper når de skal bruke retorisk teori i skriftlige retoriske analyser. Samtidig vet vi lite om elevers holdninger til retorikk. I denne masteravhandlingen har jeg derfor undersøkt nettopp dette gjennom følgende problemstilling: Hvordan oppfatter elever på Vg3 retorikk? Forskningsprosjektet baserer seg på datamateriale fra 81 Vg3 elevers svar på et spørreskjema med både åpne og lukkede spørsmål. På bakgrunn av en deskriptiv analyse av dette datamaterialet er et av studiens hovedfunn at elevene forstår retorikk hovedsakelig som overtalelse og overbevisning. Det andre hovedfunnet er at elevene ser på retorikk som svært viktig og aktuelt, dels på grunn av at det bidrar til utvikling av muntlige og skriftlige ferdigheter, og dels fordi retorisk teori og analyse gjør dem mer bevisst på sin egen og andres språkbruk. Det tredje hovedfunnet er at retorikk oppleves som mest relevant innen norsk, engelsk og samfunnsfagene i skolen, noe som ikke er overraskende gitt at de også forbinder retorikk primært med overtalelse og overbevisning. Totalt sett, kan det virke som elevene både har en positiv tilnærming til retorikk, bred kunnskap innen feltet, og god forståelse for dens relevans i ulike sammenhenger. Fordi elevene knytter retorikk primært til enten overtalelse eller overbevisning, og til tale og skrift, kan det likevel se ut som om det er behov for klare definisjoner av selve begrepet retorikk, og hvordan retoriske ytringer kan komme i ulike og varierte uttrykksformer i dagens komplekse samfunn