Karbonfangst i lys av generasjonsrettferdighet

Ideen om karbonfangst som klimaløsning forutsetter lagring av CO2 i geologiske formasjoner over flere tusen år. Med dette tidsperspektivet står karbonfangst i en særstilling blant aktuelle klimatiltak. Dette gjør spørsmål om intergenerasjonell rettferdighet spesielt relevante i vurderingen av karbonfangst. En storstilt satsning på karbonfangst vil innebære betydelig moralsk risiko, siden den kan utsette og undergrave den nødvendige overgangen til et fossilfritt energisystem og samfunn. Den vil også være fundamentalt urettferdig med tanke på det praktiske ansvaret fremtidige generasjoner vil måtte ta for å håndtere miljøproblemer forårsaket av nålevende generasjoner. Vektlegging av intergenerasjonell rettferdighet bør anspore til forpliktelser om raske kutt i utslipp av klimagasser i dag, fremfor å gjøre oss avhengige av negative utslipp i fremtiden. En slik vurdering er i tråd med sentral samtidig klimaforskning og viktige miljøetiske normer. Den er også i tråd med noen av dypøkologiens innsikter i Arne Næss sin versjon