Forebyggende arbeid mot mobbing i barnehagen

Det er måltidsituasjon i barnehagen og samtalen dabber rundt matbordet hos skolestarterne - det blir stille. Jeg tenkte for meg selv at det var behagelig at matfreden falt rundt bordet. Men bare noen sekunder etter kommer det fra en barnemunn «rekk opp hånda den som skal i bursdag til «Arne» på lørdag!». Et utvalg av barna rekker opp hånden og svarer «jeg!» med entusiasme i stemmen. De som ikke rekker opp hånden har et ansiktsuttrykk jeg tolker som forvirret, og ett av barna spør «har du bursdag i helgen «Arne»? - Jeg skal ikke dit...». En jente bryter inn med «rekk opp hånda den som skal bli med meg hjem i morgen!». Her rekker to jenter opp hånden, mens den fjerde jenta rundt bordet, som ikke skal bli med, ser ned på maten og sier ikke noen ting. Som voksenperson og snart pedagog blir jeg usikker på hva jeg skal gjøre med situasjonen. Jeg sier at det er nok «rekk opp hånden leker» nå, og skifter fokus til hva vi skal gjøre når vi kommer oss ut i solen. Denne situasjonsbeskrivelsen er observasjoner jeg har gjort mer enn én gang i barnehagen jeg arbeider i nå, og i andre barnehager jeg har arbeidet i. Jeg har undret meg over hvordan og hvorfor slike situasjoner oppstår? Dette kommer jeg sannsynligvis ikke til å få et konkret svar på, men jeg ønsker å bli klokere på hvordan man kan håndtere og forebygge slike situasjoner på en bedre måte enn belyst situasjonsbeskrivelsen ovenfor. I den sammenheng ble problemstillingen for bacheloroppgaven følgende: «Hvordan arbeider pedagogiske ledere med å forebygge mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre hos de eldste barna i barnehagen?»