Om å behandle «saa frastøtende et Emne saa diskret» Analyse av seksualdiskursen i Amalie Skrams ekteskapsromaner

I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på språket som Amalie Skram bruker for å skrive om det seksuelle i sine fire ekteskapsromaner; Constance Ring (1885), Lucie (1888), Fru Inés (1891) og Forraadt(1892). Jeg bruker Michel Foucaults teori om diskurser, for å finne og drøfte maktstrukturer som finnes i seksualdiskursen til Skram. Det er særlig hans teori om at tabubelagte emner, som sex, ikke kan snakkes om på en likefrem måte, som er sentral i denne oppgaven. For å undersøke dette nærleser jeg tekstutdrag, og ser særlig på eufemismer og ellipser i dem. Ellipser og eufemismer er to virkemidler som kan skjule det seksuelle i en diskurs. Det seksuelle skjules fordi det er tabubelagt. Maktstrukturene i diskursene handler både om definisjonsmakt, og om adgang til diskursen. Det er særlig diskurser innen religion, medisin og kvinnesak som kjemper om definisjonsmakt over det seksuelle hos Skram. I tillegg kommer vi ikke utenom at det seksuelle defineres gjennom en kropps- og intimitetsdiskurs. Kroppen er sentral i det seksuelle, fordi det er kropper som seksualiseres, og fordi det er kroppen som reagerer på uttrykk for det seksuelle. I motsetning til de institusjonaliserte diskursene, handler denne diskursen i mindre grad om tilrivelse av definisjonsmakt, og mer om illustrasjonen av hvordan det seksuelle oppleves og erfares. Det er en mer subjektiv og personlig diskurs, som viser seksualitetens intime natur. Det er dermed også her romanenes seksualdiskurs i sannhet skapes, fordi den tar det seksuelle fra det teoretiske til det konkrete. Basert på denne diskursen, ser det ut til at Skrams prosjekt i ekteskapsromanene, var å fremheve at begge kjønn må behandles likt i seksualdiskursen. Dette gjelder både med tanke på hvilke standarder de ble holdt til, men også at begge kjønn burde fremstilles som seksuelle vesener. Seksualdiskursen i romanene motsatte seg dermed den etablerte forestillingen om kvinner som seksuelt passive. Om kjønnenes seksualitet fremstilles som mer likeverdig, kan selv ellipser og eufemismer være positive uttrykk for seksualitet, fordi de virker erotiserende. Da fremstår det som at det seksuelle skjules på grunn av sin intime og private natur, og ikke fordi det er tabu og skamfullt