Kommunikasjon i undersøkende matematikkundervisning

Vår masteroppgave er en kvalitativ studie med formål å undersøke hvordan lærerens kommunikasjon med elevene kan påvirke elevaktiviteten i undersøkende undervisning. Gjennom det NFR-finansierte FoU-prosjektet SUM har vi samlet inn videomateriale fra lærerplanlagte undersøkende undervisning, der vi videre har gjennomført videoobservasjon av kommunikasjon mellom lærer-elev i tre utvalgte klasser. Konseptualisering av teori om matematisk kommunikasjon ble utgangspunkt for vår analyse og bearbeidelse av datamaterialet. Det konseptuelle rammeverket baserte seg på ulike samtalegrep læreren kan gjøre i den matematiske samtalen. Vi tolket lærerens atferd og hensikt med samtalen basert på de ulike samtalegrepene vi observerte i interaksjonssegmentene, som resulterte i syv kategorier:1) læreren forteller hvordan elevene skal utføre oppgaven, 2) læreren tydeliggjør matematiske sammenhenger for elevene, 3) læreren loser elevene mot riktig løsning, 4) læreren forsøker å sette seg inn i elevenes matematiske tanker, 5) læreren utfordrer elevenes matematiske tanker, 6) læreren deltar i det undersøkende arbeidet for å få elevene framover i prosessen og 7) læreren legger til rette for undersøkende arbeid. Videre analyse av de syv kategoriene førte til utviklingen av interaksjonsskalaen. Interaksjonsskalaen vår består av henholdsvis fem nivåer av interaksjoner: 1) fortellende, 2) losende, 3) orienterende og utfordrende, 4) deltakende og 5) tilretteleggende. Hvert nivå i skalaen vil svare til en stadig mer elevaktiv interaksjon og dermed mindre lærerstyrt, hvor tilretteleggende interaksjon vil ha høyest grad av elevaktivitet. I en undersøkende undervisning ser vi det er nødvendig å variere mellom ulike former for interaksjoner, da hver interaksjonskategori svarer til hvert sitt formål og hensikt