Unge voksne og sparing. Hvordan sparer unge voksne (20 - 35 år) sett opp mot hvordan banker i Norge foreslår sparemetoder.

For oss som er unge i dag, vet vi at det er viktig å spare. For å finne informasjon om unges forhold til sparing, vil vi undersøke om unge følger de anbefalinger bankene gir, eller prøver å tenke selv. Har unge voksne i alder 20 – 35 år fokus på kortsiktig sparing eller langsiktig sparing og hva skal sparingen brukes til. I denne oppgaven er hensikten å undersøke hva unge voksne tenker om sparing, hvordan de sparer, kunnskap om sparing og informasjonshenting om sparing. Problemstillingen i oppgaven er: «Hvordan sparer unge voksne (20 -35 år) sett opp mot hvordan banker i Norge foreslår sparemetoder». Problemstillingen i oppgaven undersøkes først i et eksplorativt design for dybdeintervjuer og deretter et deskriptivt design for spørreundersøkelsen. Vi hadde en forventning om å få 100 svar på spørreundersøkelsen. Resultatet ble 254 respondenter som anses som et representativt utvalg for denne undersøkelsen. Imidlertid ser vi en skjevfordeling av menn (98) og kvinner (155) som svarer. Norges befolkning (ca. 5.4 millioner) har en fordeling mellom kvinner og menn på 50 % av hvert kjønn (SSB, 2021). Vi har ikke gjort en nærmere undersøkelse på hvorfor fordelingen i svarene er ujevn. Funnene i oppgaven er interessante og gir svar på hvordan unge mellom 20 – 35 år sparer. De fleste sparer i enkle spareformer som BSU og buffer/krisekonto og følger bankenes anbefaling på disse spareformene. Imidlertid viser undersøkelsen vår at bare halvparten følger med på vilkår og betingelser. Bankene anbefaler sparing i fond/aksjer, men her er det færre som følger anbefalingen. Årsaken til at færre følger denne anbefalingen kan knyttes til kunnskapsnivå i denne spareformen for disse aldersgruppene. To av bankene anbefaler pensjonssparing. Disse bankene anbefaler å starte tidlig med sparing i pensjon i form av fond/aksjer. Innhenting om informasjon om spareformer henter respondentene i stor grad fra sin egen bank (74 %). De to neste kildene for informasjonshenting er familie og internettsøk