En sosialkonstruktivistisk analyse av kjønn- og maktforhold i Valmikis Ramayana

Min hensikt i denne oppgaven var å vise hvordan man kan bruke Valmikis Ramayana i Joan Scotts analysemodell fordi man kan avdekke kjønn og maktforhold med et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Gjennom fire ulike modeller vil jeg viser hvordan ulike symboler og begreper skaper sosiale forskjell mellom kjønn som organisasjonen opprettholder i sosiale relasjoner og allmennmenneskelige dimensjoner i hinduismen. Ifølge Scott kan denne analytiske modellen trekke frem ulike elementære symboler og begreper som danner paralleller mellom hinduismens sosiale konstruksjoner i samfunnet med Ramayana. Jeg skal bruke den hermeneutiske og filologi som hermeneutikk når jeg skal tolke hvordan dharma, karma, samsara, og moksha blir fremstilt gjennom ulike kjønnsperspektiver og roller. De viktigste karakterene er Rama og Sita fordi de fleste hinduer betraktet disse to som idealmannen og idealkvinnen, rollemodeller som er med på å danne sosiale normer og regler basert på ulike normer og forventninger av kjønn. Kjønn blir i hinduismen kategorisert i ulike klasser i samfunnshierarkiet og plasserer menneskene i ulike roller som inneholder kasteplikter. Disse pliktene og klassereglene får en sentral rolle i kjønnsperspektivet fordi Ramayanas hensikt er å skildre loven (dharma) gjennom tradisjonelle rollemodeller. Ramayana presenterer ulike sosiale relasjoner som man kan identifisere i den hinduistiske kulturen og samfunnet, og har blir oppfattet som bidragsgiver som opprettholder maktforholdet mellom organisasjon og menneskene i samfunnet