Vurderinger på topptur - Et innblikk i risiko og beslutningstaking på topptur

Topptur har utviklet seg til å bli en populær friluftsaktivitet. Denne oppgaven har tatt for seg hva som ligger bak prosessen for beslutningstaking i forhold til sikkerhet og risiko for erfarne og uerfarne toppturutøvere. Målet var analysere hvordan et utvalg toppturutøvere danner grunnlag for beslutninger i forhold til sikkerhet og risiko. Deretter ble forskjeller og likheter sammenlignet, for å så drøfte hvilke forskjeller som hadde størst betydning i forhold til sikkerhet og risiko. Det ble brukt kvalitativ metode i form av intervju med uerfarne og erfarne toppturutøvere for å få svar som kunne brukes til å drøfte problemstilling og forskningsspørsmål. Besvarelsene ble diskutert opp mot teori om rutiner for topptur, og grunnlag for risikovurdering. Basert på drøfting av resultatene opp mot teori ser man at det er en forskjell blant uerfarne og erfarne toppturutøvere i hvordan de danner grunnlag for beslutninger i forhold til sikkerhet og risiko. Det er forskjeller i de ulike fasene av en topptur som er med på å danne grunnlag for beslutningene i forhold til sikkerhet og risiko. Uerfarne og erfarne kandidater gjør beslutninger basert på teoretisk kunnskap, men forskjellen er i stor grad basert på erfaring. Selv om man har tillært teoretisk kunnskap om risiko og fare kan det argumenteres for at erfaringen gir et bedre grunnlag for å sette den tillærte teoretiske kunnskapen i praksis basert på intervjuobjektenes besvarelse