Et kritisk møte med kjønnsperformative handlinger og diskurser i skolen: En kvalitativ studie om kjønn og kritisk mangfoldskompetanse

Studien har til hensikt å studere kjønnsperformative handlinger og diskurser i samfunnsfaget spesielt, og skolen generelt. Diskurser danner grunnlag for hva som blir tatt for å være normativt, og gjør seg derfor svært gjeldende i arbeid med kjønnsmangfold. Å utfordre og problematisere diskurser som skaper andregjøring i samfunnet er derfor avgjørende for å øke barn og unges mulighetsrom til å være og gjøre kjønn slik de selv ønsker. Å problematisere stereotypier og normative tatt for gitt-heter krever en kritisk tilnærming til maktrelasjoner og de prosesser som skaper og opprettholder majoritet og minoritet perspektiver. Denne studien har derfor også til hensikt å utforske mulighetspotensialet for kritisk mangfoldskompetanse i kjønnsundervisning i samfunnsfaget. Problemstillingen studien reiser er: kjønnsperformative handlinger og diskurser i samfunnsfagundervisningen, hva er mulighetspotensialet for kritisk mangfoldskompetanse? Studien er basert på intervju av fire samfunnsfaglærer i ungdomsskolen, og diskusjonen tar derfor utgangspunkt i handlinger og diskurser informantene forteller om. De teoretikerne jeg lener meg tyngst på er Judith Butler og Åse Røthing. I studien kom jeg frem til at mangel på dyptgående kunnskaper er en avgjørende faktor for kjønnsundervisning. Dette fordi det påvirker hvorvidt kjønn blir inkludert i undervisningen eller ikke, samt hvilke perspektiver som legges til grunn i møte med kjønn i skolen. Til tross for at det sjeldent eller aldri undervises om kjønn i skolen, gjør kjønn seg gjeldene i skjellsord og sjargonger elevene i mellom. Gjennom å invitere elevene med på en diskusjon om skjellsord som går på bekostning av kjønn, kan en rette fokus mot maktforhold og prosesser som bidrar til å opprettholde og videreføre maktforhold og annengjøring. Dette kan være en åpning for kritisk mangfoldskompetanse i skolehverdagen