Elever med autismespekterforstyrrelser som samtidig strever med skolevegring

Formålet med denne avhandlingen har vært å rette et fokus mot en elevgruppe som strever med å finne seg til rette i ordinær skole. Fokuset har vært å løfte frem relevant forskning og kompetanse omkring elever med autismespekterforstyrrelser, som samtidig strever med skolevegring. Jeg har i denne studien ønsket å belyse lærernes erfaring knyttet til tematikken. Studien er fremskaffet ut fra følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har lærere med skolevegring, hos elever med autismespekterforstyrrelser? Det teoretiske rammeverket presenteres først gjennom en generell del som omhandler autismespekterforstyrrelser og skolevegring. Her gjøres det rede for diagnostiseringskriterier, samt en grundig gjennomgang av hvordan det er å leve med autismespekterforstyrrelser. Videre legges aktuell teori og forskning om skolevegring frem. Studiens fokusområder er kompetanse, samarbeid og faglig- og sosial mestring. Fokusområdene presenteres gjennom egne kategorier. Lovverk, stortingsmeldinger og styringsdokumenter blir aktivt brukt for å vise til skolens ansvar og oppgaver. Metoden er beskrevet i eget kapittel. Studien tar utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign, med en fenomenologisk- hermeneutisk tilnærming. Studiens empiri er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte forskningsintervju med fire kontaktlærere på barneskolen. Samtlige lærere har erfaringer med skolevegring hos elever med autismespekterforstyrrelser, og skolevegringen startet før utgangen av fjerde klassetrinn. I tillegg har alle informantene samarbeidet med både pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og et regionalt kompetansesenter i forbindelse med elevenes vansker. Studiens funn tyder på at det er manglende kompetanse om både autismespekterforstyrrelser og skolevegring i skolen. Lærerne etterlyser spesialpedagogisk kompetanse i lærerutdanningen, og gir uttrykk for at de ikke kjenner elevgruppens utfordringer godt nok for å gi de et godt og tilrettelagt opplæringstilbud. Lærernes erfaringer med hjelpeapparatet er varierende. En fellesnevner er likevel at samtlige lærere har erfaringer med at PPT trekker seg ut fra samarbeidet, når kompetansesentrene kommer inn. Informantene etterlyser en mer helhetlig veiledning, der hjelpeapparatet setter seg inn i skolen som virksomhet. Lærernes opplevelser av foreldresamarbeidet er jevnt over tilfredsstillende, og lærerne synliggjør betydningen av samarbeidet i tett tilknytning til elevenes trivsel og motivasjon for læring. Det kommer til uttrykk gjennom lærernes stemme i studien at manglende kompetanse om elever med autismespekterforstyrrelser, som også strever med skolevegring, bidrar til at det blir utfordrende for lærerne å legge til rette for undervisning som motiverer og bidrar til sosial- og faglig mestring. Lærerne har stort fokus på inkluderende læringsmiljø, og jobber systematisk med sosial inkludering i skolen