Veien videre - en studie av Nettverk etter soning sin rolle i glippsonen mellom fengsel og frihet

I denne oppgaven ser jeg på hvordan Røde Kors – nettverk etter soning (NES) jobber for å hjelpe deres brukere å bli stand til å skaffe seg arbeid og holde på jobben de har fått etter løslatelse fra fengsel. Dette undersøkes ved hjelp av flere problemstillinger. 1) Hvordan opplever tidligere straffedømte betydningen av arbeid for å klare å leve lovlydig? 2) Hva oppleves som det største hinderet og de viktigste forutsetningene for å skaffe seg jobb og beholde den etter endt soning? 3) Hva fremstår som det viktigste, i tillegg til arbeid, for å reintegreres i samfunnet? Oppgaven baserer seg på åtte kvalitative intervjuer med deltakere på NES, samt et intervju med en som jobber med arbeidsrettede tiltak hos NES. Utvalget består av mennesker med forskjellig tilknytning til NES. Noen av deltakerne har akkurat begynt hos NES og snakker ut fra det perspektivet. Mens andre som tidligere har vært medlem og nå er i jobb kan i større grad reflektere tilbake på hva som var viktig for dem når de var medlemmer. Det oppstår en glippsone når løslatte skal reintegreres i samfunnet. Denne glippsonen betegner tiden etter løslatelse hvor kriminalomsorgens ansvar har opphørt, mens de løslatte venter på hjelpetilbud fra kommunen de har bosett seg i og ellers ikke er reintegrert i samfunnet enda (Meld. St. 37 (2007-2008). NES prøver å komme inn og hjelpe løslatte i denne periode for å minske glippsonen og skape en kontinuitet i hjelpen fra fengsel til frihet. Nettverksbiten står sentralt hos NES, både nettverket som utvikler seg blant deltakere og nettverket av bedrifter i privat næringsliv som NES anbefaler deltakere til. Det er derfor brukt nettverksteori som et rammeverk for å forstå dette. I tillegg spiller uformell sosial kontroll og sosial kapital en viktig rolle. Flere av deltakerne har måttet forlate tidligere nettverk preget av kriminalitet. En viktig grunn til at NES fungerer slik det gjør er at tanken om å integrere deltakerne i det «normale» samfunnet vil ha en dempende effekt på kriminelle tilbøyeligheter. Dette involverer å delta i det ordinære arbeidslivet, samt å bygge nye sosiale nettverk. Funnene i oppgaven viser at deltakerne opplever manglende oppfølging etter løslatelse. Felles for informantene er at tiden etter løslatelse oppleves uoversiktlig og det er vanskelig å vite hvem de skal kontakte for hjelp på forskjellige områder. For de som ikke heller har et personlig nettverk kan denne tiden oppleves veldig ensom og det er en sårbar tid for å falle tilbake til kriminalitet. NES fyller på mange måter det tomrommet som oppstår etter løslatelse, særlig fordi de ofte oppretter kontakt med deltaker allerede under soning og dermed kan være der med en gang etter løslatelse. Et annet viktig poeng er at NES tar utgangspunkt i hver enkelt deltaker og hens behov, og kobler deretter på de ressursene som er nødvendig. I tillegg tilbyr de veiledning når deltakeren trenger å kontakte andre institusjoner for hjelp. Dette opplevde deltakerne som positivt da flere tidligere har slitt med å finne ut hvilken hjelp de trenger og hvem som kan tilby denne. NES tilbyr arbeidstrening på to områder: mekanikerarbeid på deres sykkelverksted og jobb på deres kjøkken og kafe. Deltakere kan ikke ta fagbrev her, men kan jobbe her og få en del av læretiden godkjent. I tillegg kobles den enkelte deltakeren sammen med en mentor. Dette er en person de er matchet med basert på bakgrunn og interesser. Ofte samarbeider deltakeren med mentoren sin for å finne aktuelle stillinger, skrive søknader og øve på intervjusituasjoner. NES har i tillegg et kontaktnettverk av private bedrifter i det private næringsliv som de kan anbefale aktuelle kandidater til. I tillegg til at arbeidstreningen gir deltakerne mulighet til å øve på ferdigheter de trenger, gir det også NES mulighet til å vurdere den enkelte deltaker i forhold til hvilke jobber de kan anbefale dem til og når de er klare. NES har som nevnt også et fritidstilbud til sine deltakere, dette varierer fra kulturelle tilbud til sportsaktiviteter. I hvilken grad deltakerne benytter seg av dette avhenger i stor av deres eget personlige nettverk. I tillegg er det ikke alle som ønsker å bygge et nettverk med andre tidligere kriminelle. Dette kan fremstå som et problem med NES, men må samtidig ses opp mot den støtten deltakerne kan oppleve av å være sammen med andre med lignende bakgrunn som også ønsker å jobbe seg videre