Fra interaksjon til mediering – Hva betyr kroppslig nærhet for oss mennesker og hvordan påvirker sosiale medier våre kollektive liv?

Formålet med denne oppgaven er å undersøke og sammenligne fysisk interaksjon med mediert interaksjon. Hvilke elementer ved kroppslig interaksjon er det vi mister når vi kommuniserer med andre mennesker gjennom en skjerm? Det senmoderne samfunn er preget av at vi mennesker stadig har blitt mer vant til å kommunisere med hverandre gjennom teknologiske medier, og ikke kun ansikt til ansikt. Det er et spørsmål om hvor stor verdi kommunikasjonen gjennom skjermene har hatt for oss under et nedstengt og isolert samfunn som følge av Covid-19 pandemien, men også ellers som en uavviselig del av dagens senmoderne samfunn. Koronapandemien har kanskje også gjort oss mennesker mer bevisst på hvor viktig våre kollektive liv med andre fysiske kropper er – for det er kanskje ikke før man mister noe at man innser hvor mye man savner det? For å få svar på disse sosiologiske grunnspørsmålene utførte jeg deltakende observasjon og fokusgruppeintervju av et utvalg bestående av åtte informanter fordelt i to ulike vennegjenger, der jeg er en del av begge gjengene. Jeg konstruerte og gjennomførte et eksperimentelt case med informantene, som hadde til hensikt å undersøke så mange ulike sider som mulig rundt forskjeller på fysisk og digital kommunikasjon, samt skapelsen og følelsen av nærhet og fellesskap. Teoretisk benytter jeg meg av en sosiologisk retning som mener det implisitte, kroppslige mellom mennesker er det som er selve grunnpilaren i ethvert samfunn. En sentral teori her er den amerikanske sosiologen Randall Collins (2004) beskrivelse av hverdagslige interaksjonsritualer, det samme gjelder den danske sosiologen Bjørn Schiermers (2020) forståelse av kroppens kollektivitet. Nyere såkalt «affektteori» er også viktig; den kritiserer 90-tallets sterke fokus på språk og diskurs, og insisterer på å forstå det sosiale også som stemninger, atmosfærer, rytmer, musikk, energier og erfaringer som setter kropper i svingninger og stemmer dem affektivt (Brennan, 2004, Knudsen og Stage, 2016)