Sponsorarbeid i norsk håndball: Hvordan kan norske klubber i topphåndball bli attraktive for samarbeidspartnere?

Bakgrunn I Norge er det store forskjeller blant idretter og klubber når det kommer til antall sponsorer, mengde midler som blir gitt, og forholdet mellom sponsor og klubb. Mange av de norske håndballklubbene i eliteserien har ikke god nok økonomi til å ha heltidsspillere og ansatte i administrasjonen. Dermed er det en utfordring å gjennomføre arrangementer og skape blest rundt klubbene. Flere studier har vist hvordan sponsor-idrettsorganisasjon partnerskap fungerer. Likevel er det få som har forsket på idrettsorganisasjonenes perspektiv. Problemstilling 1. Hvordan blir norske toppklubber i håndball attraktive for sponsorer og samarbeidspartnere? 2. Hva er idrettsorganisasjonens ansvar og rolle i et samarbeidspartnerskap med sponsorer? Metode Studiet baserer seg på semi-strukturerte kvalitative intervjuer av fem norske håndballklubber i Eliteserien, og tre hovedsponsorer. Deltagerne er personen som leder marked og salg i klubben og hos sponsorene. Resultater Studiet har vist at klubbene har gode metoder for å skaffe seg lokale sponsorer og trenger å videreutvikle disse. Alle klubbene uttrykte at B2B-nettverket var en av de viktigste faktorene for de lokale sponsorene ved sine sponsoravtaler. Det var en utfordring å få innpass og svar hos nye potensielle sponsorer. Klubbene har utviklet en profesjonell tilnærming til håndtering av sine eksisterende lokale og regionale sponsorforhold. Klubbene opplevde at det var vanskelig å få store nasjonale sponsorer med på laget. For å utvikle seg må de få tilgang til større nasjonale sponsorer, og finne ut hva deres behov er