Hvordan akuttmedisinsk beredskap i et stort omland leveres, og hvordan endringer med sentralisert sykehus og desentraliserte helsetjenester vil kunne påvirke denne beredskapen

I denne oppgaven undersøker vi hvordan akuttmedisinsk beredskap i et stort omland leveres, og hvordan endringer med sentralisert sykehus og desentraliserte helsetjenester vil kunne påvirke denne beredskapen. Reformer og endringer skjer i stadig økende fart i offentlig sektor. Helsevesenet i Norge har de siste 30 årene blitt mer markedsstyrt med prinsipper for organisasjonstenkning som tidligere lå innen næringsvirksomhet. Vi vil gjennom oppgaven bruke aktuell teori innen offentlig forvaltning, organisasjonsstrukturer og hvordan en kan forstå reformer. Vi bruker kvalitativ metode, casestudie med semistrukturerte intervjuer og har brukt offentlige dokumenter. Vi har intervjuet sju informanter innen kommunal, helseforetak og direktorat for å belyse vår problemstilling. Underveis i undersøkelsen har vi tatt i bruk fem forskningsspørsmål; 1. Hvordan påvirker sentrale forskrifter og styringsdokumenter primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å sikre en god medisinsk beredskap? 2. Hvordan oppleves samhandlingen mellom kommunene og Sykehuset Innlandet for å sikre en god akuttmedisinsk beredskap? 3. Hvordan påvirker de ulike forvaltningsnivåene primær og spesialisthelsetjenesten? 4. På hvilken måte vil en desentralisering av helsetjenester være med på å sikre en god akuttmedisinsk beredskap i kommunene? 5. Hvordan vil demografi og geografi påvirke fremtidens beredskap i Innlandet? Det er en erkjennelse at samhandlingsreformen fra 2010 ikke helt har fungert etter intensjonen, og at det nå i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23 gjøres grep og justeringer for at bedre samhandling i helsetjenesten skal kunne skje. Mange reformer implementeres gjennom en lang kjede av beslutninger. Kompleksiteten i denne prosessen fra idé til faktisk gjennomført reform er stor, og denne kompleksiteten ser ut til å øke. Våre funn forsterker våre antagelser om at mye av reformjusteringen er kosmetikk og at utfordringene ligger dypere i organisasjonskulturen. En av hovedutfordringene er at helsetjenestene ytes gjennom ulike forvaltningsnivåer. Utfordringen er å implementere nye reformer, og få deltagerne i en fremtidig helsetjeneste til å ha felles situasjons- og målforståelse og med det endre organisasjonskulturen