Hva er greia med å engasjere barn og unge? En undersøkelse av hvordan voksne bokmeldere og formidlere vurderer oppfordringer til handling i sakprosa for barn om miljø- og klimaspørsmål

Nyere forskning på endringer i litterære forestillinger om barn og barndom legger vekt på hvordan barns agency (aktørskap) kommer til uttrykk i ord og bilder. Denne vektleggingen av barns aktørskap kan ses i sammenheng med endringer innen dannings- og utdanningstenkning, blant annet slik det kommer til uttrykk i den nye norske læreplanens vektlegging av kritisk tenkning og UNESCOs vektlegging av critical thinking competency. Materialet for denne artikkelen består primært av bokmeldinger, men også av nominasjonstekster og forlagspresentasjoner knyttet til tre miljø- og klimaengasjerte sakprosabøker for barn. Jeg undersøker her hvordan voksne bokmeldere og formidlere av sakprosa for barn forholder seg til ideen om at barn har rett til å stille spørsmål ved de praksiser og verdier voksne har et betydelig ansvar for. For å svare på problemstillingen gjør jeg først greie for hva jeg her legger i begrepet «aktørskap», hvilken sammenheng det er mellom dette og vektleggingen av kritisk tenkning i den nye norske læreplanen, Kunnskapsløftet 2020, og kritisk tenkning som nøkkelkompetanse for bærekraftig utvikling. Jeg ser så nærmere på forskningsbidrag som undersøker hvordan barns aktørskap fremstilles i nyere barnelitteratur, og samler til slutt de ulike perspektivene i en teoridrevet innholdsanalyse av materialet, der jeg undersøker hvordan de voksne bokmelderne og formidlerne (a) vurderer hva som kjennetegner vellykket kunnskapsformidling i sakprosa for barn, (b) oppfatter oppfordringer til barns aktørskap slik det kommer til uttrykk i de tre bøkene, og (c) vurderer dette aktørskapet i forhold til de voksnes egen samfunnsrolle