Verdsettelsesrabattens evne til å stimulere kapital til næringslivet

I 2017 innførte myndighetene en verdsettelsesrabatt på aksjer og aksjefond. Et av formålene med verdsettelsesrabatten var at den skulle bidra til å stimulere kapital til næringslivet og dempe skattefavorisering av bolig. Myndighetene innfører skatter og verdsettelsesrabatter på aktivaklasser for å styre landets økonomi og gi insentiv til de som investerer. I denne oppgaven forsøker vi å finne ut om det har skjedd noen endring etter at verdsettelsesrabatten på aksjer ble innført. To hypoteser blir presentert på bakgrunn av teori som kan forklare om en slik endring har skjedd. I analysen bearbeides først kvantitative data i årene før og etter innførsel av rabatten for å undersøke om det har skjedd noen endring i aktivaklassene; sekundærbolig, aksje og aksjefond. Videre bearbeides kvalitative data, hvor jeg intervjuer informasjonsrike privatpersoner og fagpersoner innen tema. Oppgaven ønsker å finne svar på om privatpersoner tar hensyn til skatt og verdsettelsesrabatter når de investerer kapital. Ved å analysere både kvantitative og kvalitative data indikerer mine funn at verdsettelsesrabatten har i liten, til ingen grad, hatt innvirkning på hvordan privatpersoner investerer kapital. Funnene peker på at verdsettelsesrabatter og skatteregler generelt ikke styrer hvor privatpersoner investerer kapital. Mine funn tyder på at når privatpersoner tar beslutning om å investere, styres de av tidligere erfaringer, satisfiering av alternativer og er generelt mer opptatt av avkastningskrav. Det vil si at insentiver som skattemyndighetene innfører, ikke nødvendigvis vil dempe investeringsviljen hos privatpersoner