Modeller for risikoanalyse i Norge En organisasjonsteoretisk studie av sikkerhets- og beredskapsorganisasjoners bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser eller sikringsrisikoanalyser. Hva er bakgrunnen for disse modellene og hvilke faktorer kan forklare valget?

Denne studien baserer seg på problemstillingen; "Hva forklarer at vi har to risikomodeller i Norge og hva er bakgrunnen for at sikkerhets- og beredskapsmiljøene så langt ikke har klart å samle seg om en felles og omforent modell for risikoanalyse?" Problemstillingen hentyder til de to risikomodellene som har størst utstrekning og aktualitet innenfor sikkerhets- og beredskapsmiljøene. Den ene er risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), som tar utgangspunkt i de to faktorene sannsynlighet og konsekvens for å beskrive risikoen. Den andre er sikringsrisikoanalysen som tar utgangspunkt i de tre faktorene verdi, trussel og sårbarhet (VTS) for å beskrive risikoen. Basert på innsamlingen av primærdata fra miljøene er funnene suksessivt analysert i lys av et knippe organisasjonsteoretiske perspektiver. Det ble påvist distinkte forskjeller mellom ROS- og VTS-modell på hver enkelt undersøkelse. Funnene tyder på at valget av ROS-analyse kan forklares ut fra i teorier om instrumentalisme og tvungen isomorfisme, det institusjonelle kulturperspektivet og stiavhengighet. Funnene tyder videre på at valget av VTS kan forklares som et rasjonelt og kunnskapsbasert valg hos organisasjoner som har ressurser til å ta et selvstendig valg (handlefrihet). I tillegg fremstår VTS-modellen som et godt eksempel på myteperspektivet fra ny-institusjonell teori. Begge modellene kan forklares ut fra rasjonelle valg-teorier i form av optimal eller begrenset rasjonalitet. Det er videre gjort kvalitative observasjoner som identifiserer svakheter ved begge disse modellene. Årsaken til at sikkerhets- og beredskapsmiljøene ikke har klart å samle seg om en felles og omforent risikomodell ser ut til å basere seg på kulturelle forskjeller, ulik forståelse av hva sikkerhet er for noe, ulike oppfatninger om hvordan trusselen skal forstås, ulikt teoretisk startpunkt for hver av modellene og forskjellige forutsetninger hos aktørene. Til tross for forskjellene ser vi at det er en rekke fellestrekk som gjenspeiler seg. En god risikoanalyse bygger på en strukturert tilnærming med et verdifokus, et tilstrekkelig datagrunnlag, kompetente analytikere og ledelsesforankring. Analysene bør innbefatte både teknisk/lokal kunnskap og overblikk, og de bør bunne ut i transparente, etterprøvbare vurderinger. Uavhengig av metodevalg må risikobildet legges frem for beslutningstaker på en overbevisende måte, med en reflektert beskrivelse av usikkerhetsgraden og validitet